tirsdag 2. oktober 2012

Dårlige nyheter.

Idag hadde vi time på riksen klokken ti.
Jeg var lys våken kvart på seks idag, helt umulig og få sovnet igjen.
Endelig var dagen her. Vi var veldig tidlig ute, så det ble førti minutters venting på oss.
Merket nervene kom mer og mer, håpte så inderlig at det var utvendig ultralyd og at jeg fikk slippe gynekologstolen.
Var egentlig det jeg grudde meg mest til, så jeg ble utrolig lettet når jeg fikk beskjed om at det var utvendig.

Vi får endel informasjon før jeg legger meg på undersøkelsesbenken.
Han smører på ultralydgele, og begynner undersøkelsen.
Vi har en skjerm hengende over oss, som vi kan se på mens legen ser på skjermen som henger fast i ultralydapparatet. Han sier ganske raskt at det ikke ser bra ut.
Kjenner et godt sug i magen, det var ikke det vi ville høre.

Han sier det er lite fostervann. At nakkefolden er 6mm. At fosteret har vannansamlinger i ryggen og resten av kroppen. At hjertet ikke ser ut som det skal. At det er lite bevegelse, og at det er litt lite.
Vi ble rådet til å ta en morkakeprøve, for å fastlå hva det dreier seg om.
Hvor alvorlig det er. For nå er det så og si ikke håp for at det er som det skal.
Som han sa, jeg kan aldri si med 100% sikkerhet at babyen er syk, for det er det kun en prøve som kan. Men som spesialist, og med mange års erfaring kan jeg si at dette ikke ser lovende ut.
Ultralyden gikk veldig fort, han sa at sålenge det er snakk om såpass store avvik så er det ikke noe poeng i å studere opp og ned i mente, det eneste som vil gi svar er uansett morkakeprøven.
Han informerte meg flere ganger underveis om at jeg kunne søke om svangerskapsavbrudd.
Vi fikk informasjon om de forskjellige sykdommene eller trisomiene eller syndromene det kunne være snakk om. Alt var så negativt ladet.
Gikk ut derfra med null håp om at dette kan gå bra.
Nå er det mer spørsmål om babyen dør i magen, rett etter den kommer ut eller er alvorlig syk. Funnene tydet på kromosonfeil, og hjertefeil. En uheldig kombinasjon.
Vi ble sendt ut med beskjed om å vente 1,5 t på morkakeprøve.
Jeg er helt helt tom. Klarer ikke gråte, klarer ikke tenke klart og føler bare at hele verden har falt på hodet mitt. Alt er snudd opp ned, vet at dette vil være noe som kommer til å prege livet mitt fremover uansett utfall.

Klokken halv ett blir vi ropt inn til overlegen som skal ta prøven. Jeg har mest lyst å bare løpe. Heldigvis er Halvard med, holder meg i hånden og støtter som bare han kan.
Legger meg ned på benken, og kjenner for første gang at jeg er livredd.
Det er ikke hverdagskost å få en lang nål inn i magen.
Jeg spør om det kommer til å gjøre vondt. "Det er litt verre enn en blodprøve".
Først fikk jeg en sprøyte med lokalbedøvelse, som hadde absolutt null effekt.
Så kjenner jeg nålen idet den går gjennom magen, og jeg klarer ikke helt beskrive det.
Det var ekstremt ubehagelig, helt frem til han skulle gjennom morkaken.
Da sprengte det så mye at jeg ikke klarte holde igjen tårene.
Han fikk ikke nok celler på første stikk, så han måtte gjøre det en gang til.
Det kommer jeg aldri til å gjøre igjen.

Iløpet av en uke vil vi få svar på om det er en av de vanligste syndromene.
Hvis ikke prøven viser det da, må vi vente 3-4 uker til på at de kommer frem til hvilket syndrom eller sykdom barnet har. Det kan være 2000 forskjellige så det er ikke så fryktelig rart at det tar litt tid. Akkurat nå vet jeg ikke helt hva jeg skal føle.
Jeg har mange vanskelige valg foran meg, for hvis det er sånn at det er null håp om at babyen vil overleve utenfor magen, eller at det er så alvorlig sykt at det bare vil lide så vet jeg faktisk ikke hva jeg vil. Jeg føler mest på at jeg vil la det være i magen til det skjer av seg selv om så var, men så vil jeg ikke ta noen avgjørelse på noe før jeg vet hva det er snakk om. Han sa også at det så ut som at det mest sannsynligvis var en liten jente. Så vi får håpe på et mirakel!
Jeg orker bare ikke forholde meg til "håper legene tar feil" og "håper babyen blir frisk", for realiteten er at sannsynligheten for det er så liten at jeg heller vil velge å være realistisk, fremfor å klamre meg til et håp som nesten garantert vil bli knust.
Hvor pessimistisk det enn måtte høres ut, så er det det aller beste for meg og psyken min for øyeblikket.

Pest eller kolera?

90 kommentarer:

  1. Jeg skal ikke fortelle om hverken pest eller kolera, men jeg skal si hva jeg gjorde. Vi gikk vite at baby ikke var frisk og at sjansene for overlevelse var små, og at det ville eventuelt bli et liv med mye smerte og mye sykehus. Jeg valgte derfor å avslutte svangerskapet. Ikke fordi jeg ikke ønsket meg et sykt barn, men jeg ville ikke kunne tilgi meg selv for å ha født et barn som hadde hatt det vondt mesteparten av tiden. Jeg sliter ikke med dårlig samvittighet nå, for jeg mener valget var det riktige, men jeg skulle så inderlig ønske babyen hadde vært frisk og at jeg ikke hadde trengt å ta det valget.

    SvarSlett
  2. <3 tenker på dere.

    SvarSlett
  3. Har vært der selv.. Ville bare sende en klem, og si at jeg forstår.. <3

    SvarSlett
  4. Tenker på deg, Linn. Tøft av deg å være så åpen om det.

    SvarSlett
  5. Uff, høres heilt grusomt ut.. håper alt går bra me den lille jenta di!!

    SvarSlett
  6. Oioioi:( Håper ting ordner seg for deg. Vet det ikke er mye trøst i lesernes ord.. men vil du skal vite at jeg tenker på deg og dine. Dette kommer til å gå bra til slutt. Uansett.

    <3

    SvarSlett
  7. Ord blir så alt for fattige i slike situasjoner. Får så utrolig vondt på deres vegne. Tenker på dere alle ♥

    SvarSlett
  8. Linn!!!!!! nå gråter jeg på dine vegner fordi du ikke vet hva som skjer videre... føler med deg og krysser alt som kan krysses for at dette skal gå din vei!!! Stå på, du er sterk (nok en gang) og har Halvard og Malin å støtte deg til <3 Håper du har det bra tross alt! <3 <3 Tenker på deg!

    SvarSlett
  9. Tenker på dere, det er alt jeg kan si <3

    SvarSlett
  10. Sender deg bare en stor klem. Håper du klarer å bruke alle gode støttepersoner rundt deg, og psykologen, og ikke stenge det som måtte komme inni deg. Men du har jo greid å få ut mye på bloggen, utrolig sterkt av deg å dele! Ønsker deg alt godt!

    SvarSlett
  11. Beklager, men dere hørtes veldig urealistisk ut. Har du noe bilder eller noe annet som bekrefter historien. Har selv hatt et foster med forstørret nakkefold og vært gjennom en lang prosess i fjor. Er selv lege. Historien sett i lys av det du har skrevet tidligere om graviditeten høres bare veldig urealistisk ut. Hvis det er feil beklager jeg det. Det får ut nok aldri vite, for regner med du" avbryter graviditeten"

    SvarSlett
    Svar
    1. Hva feiler det deg egentlig? Har du ikke mulighet til å vise medfølelse er det lov å holde kjeft! Dette må være utrolig vanskelig for Linn, og så kommer du og slenger med leppa og tviler på at det hun skriver er sant?

      Slett
    2. Sånn kan man faktisk holde seg for god til. Vet du hva, det må være grenser for hva man skal kommentere og slenge med på nett.. Skjerp deg!!

      Slett
    3. Skulle så inderlig ønsket det, at det bare var noe jeg fant på.

      Slett
    4. Hva er galt med deg? Synes du virkelig at det passer seg å tvile på det Linn sier?? Utrolig upassende, og rett og slett motbydelig.

      Håper på det beste selvom ikke oddsene er der! <3

      Slett
    5. Hahaha. "Er selv lege". Dummeste jeg har lest i år! Beklager, men en lege har maaange år på skolebenken og har garantert ikke så mye skrivefeil eller mangel på empati. Ei heller ville en lege valgt å være "anonym" dersom hun skulle uttalt seg profesjonelt.

      Du må ha mye problemer med deg selv, som føler et behov for å mistenkeliggjøre og hakke på et ungt menneske i en utrolig vanskelig og fortvilet situasjon. Jeg hadde blitt innmari flau hadde jeg vært deg, som får deg til å skrive noe sånn. Det er en definisjon for slike, de kalles "troll" og nettmobbere - folk som gjemmer seg bak en dataskjerm og sprer galle til de som minst fortjener det. Fysj. Håper du sitter med klump i magen og er dødsflau over det du har skrevet. Hvis ikke syntes jeg synd på deg og dine pårørende.

      Slett
    6. Må si at om der skal være tvil om sannhet noe sted - må det være at du "Anonym09:31 2. oktober 2012" er lege! Noe så ufølsomt, stakkars dine pasienter - noe jeg personlig tror du mangler....

      Slett
    7. Om du er lege, så er du tydeligvis ikke spesialist på dette feltet. Du burde vite at pasienter i slike situasjoner som dette er fryktelig sårbare, og burde holdt deg for god til å i det hele tatt stille spørsmål ved det. I tillegg velger du å dra konklusjonen om at hun kommer til å ta abort, som om du kjenner henne, eller vet noe mer enn resten av leserne. OM hun skulle funnet på dette, så hadde det vært på hennes regning. Men å stille spørsmålstegn ved om det hun forteller er sant, blir bare så drøyt. Tenk om noen hadde gjort noe sånt mot deg i en så vanskelig situasjon. Tenk å få en sånn beskjed, også må man i tillegg bevise historien. Håper du behandler pasientene dine bedre enn du behandler Linn nå.
      Og til deg Linn: Du vet hvor jeg er, og at jeg er her for deg. Bare ring, hvis du trenger å prate, eller om du bare vil ha tankene over på noe annet. Ingen burde trenge å oppleve det du går gjennom nå. Veldig, veldig glad i deg. Klemmer fra Maria

      Slett
    8. Du er ikke lite frekk anonym.. Tviler på at du er lege.. Du burde hverfall skamme deg lenge og vel etter å ha skrevet en slik kommentar til noen! Har du ikke noe bedre å komme med burde du holde kjeft!

      Slett
    9. Dette gjør meg sint å lese, greit at man må forvente negative kommentarer når man skriver en blogg. Men når hun har skrevet ett så personlig innlegg, om noe som er blandt topp 5 av det værste hun har opplevd så kan du da for svarten holde deg for god til slike kommentarer. Og at du er lege, det tror jeg ingentingen på.

      Linn, jeg vet du har mange som støtter deg. Ikke vær alene i sorg og bekymring. Tenker masse på dere. Klem

      Slett
    10. Kjære anonym. Her virker det som om du kun er ute etter å være slem. Om du virkelig er lege synes jeg det er helt forferdelig. Jeg trodde leger skulle ha empati og sympati ikke være drittsekker.

      Slett
    11. Seriøst anonym. Om du er lege så burde du etter 6 år ha lært at man skal behandle medmennesker med respekt og at "pasienten" alltid har rett. Dessuten bør du også vite at personer som er i en slik situasjon er sårbare for slike tåpelige utsagn. Jenta stå overfor et vanskelig valg og trenger faktisk støtte.
      Hilsen ei som faktisk har 6 år på doktorskolen.

      Til deg Linn, stå på. Ta det valget du føler er best for barnet ditt, det er det rette og ingen kan klandre deg for hverken det ene eller andre.

      Slett
    12. En ting som er mindre realistisk er at du er lege, for makan til uintelligent måte å formulere seg på har jeg sjeldent sett. Ei heller kan du tegnsetting, så at du skal ha gjennomført et legestudie betviler jeg sterkt. Etikken i det du skriver til ei som gjennomgår en av sine værste opplevelser bekrefter vel bare det overnevnte. Skam deg!!!
      Tenker på deg Linn, stå på! Og husk at selvom alt ser helsvart ut nå, er der lys i tunellen! Hilsen ei som endelig er tobarnsmamma etter flere spontanaborter (vet det ikke kan sammenlignes, men hadde aldri trodd det skulle ordne seg for oss når vi stod midt oppi det!)

      Slett
    13. kjære Linn! du er så fantastisk sterk som klarer å stå imot sånne kommentarer samtidig som du må gå gjennom noe så utrolig vanskelig.
      Er selv legestudent og har sett flere i samme situasjon. Det eneste jeg kan si er at man kommer seg gjennom det!! Utrolig mange varme tanker til deg og dine!!

      Slett
  12. Åå, så trist å lese.. :( Satt på tårer i øya! Du er veldig sterk, Linn. Håp på det beste! Masse lykke til videre <3

    SvarSlett
  13. Utrolig triste nyheter, Linn. Du fortjener et godt svangerskap, en frisk baby og eg godt liv fremover. Du har vært så sterk frem til nå, og håper du klarer å holde på styrken din fremover, både for deg selv og den skjønne babyen i magen.
    Vil sende deg en link jeg. Det er en annen historie enn din, men den handler om en gravid kvinne som mistet ALT vannet i uke 16, og hun trosset alle legenes anbefalinger om å avbryte svangerskapet. Dette er over en måned siden, og babyen lever fortsatt i magen og kjemper som en helt, uten fostervann rundt seg. Snart har hun nådd uke 24, så om fødselen startes da så vil jo legene gjøre et forsøk på å redde babyen etter fødsel.
    Håper morkakeprøven ikke viser så alt for dårlige resultater. Du fortjener det beste nå! :)

    SvarSlett
  14. Og så glemte jeg selvsagt linken, hehe...
    http://www.babyverden.no/Gravid/Leserhistorier/Kjemper-for-sitt-ufodte-barn/

    :)

    SvarSlett
  15. Hei!
    Har aldri kommentert før, men har fulgt bloggen din lenge. Og nå synes jeg det var på tide å legge igjen noen få ord. Vil egentlig bare gi deg min dypeste medfølelse. Jeg har aldri vært i den situasjonen du er i nå, men jeg forstår at det ikke er noen ord jeg kan si som kan gjøre alt bra igjen, så derfor holder jeg meg til å bare si at jeg føler med deg og gir deg alle mine gode tanker. Stå på, uansett utfall kommer du til å komme deg gjennom dette også. Sender masse varme klemmer.

    SvarSlett
  16. Leit å høre kjære Linn. Krysser fingrene for deg og dere. Klem fra Ebba.

    SvarSlett
  17. Jeg er så lei meg linn... dette må jo være et sjokk. Jeg vet ikke om du tror eller hva du tror på. Men jeg skal be for babyen i magen , for mirakler skjer og kanskje lille babyen er et mirakel i seg selv. <3

    SvarSlett
  18. Wow. Kondolerer så mye, så utrolig forferdelig.. Krysser uansett fingrene for deg og den lille i magen, uansett hva som skjer. <3

    SvarSlett
  19. Tenker på dere. Du er ei flott jente :-)

    SvarSlett
  20. Føler virkelig med deg! Var akkurat gjennom undersøkelse på Riksen selv, som viste alv for lite fostervann så lungene villreinen utvikle seg. Det var ingen sjans for å overleve det så jeg hadde en senabort forrige onsdag. Delt føles så uretferdig og måtte ta et sånt valg.

    SvarSlett
  21. Ord blir så uendelig fattige! Sender all styrke, trøst og omsorg som jeg kan. Tenker på dere!

    SvarSlett
  22. Jeg er så lei meg på dine vegne, Linn. Jeg håper du ikke får for store kvaler med valgene du skal ta.

    Hvis det blir slik at du må velge å avbryte svangerskapet, eller at det skjer av seg selv, så husk at ingen i verden kan klandre deg. Heller ikke du får lov til å klandre deg selv for at alt ikke gikk som det skulle.

    Du er ei så flott og sterk jente, som allerede har ei fin og frisk datter. Lykke til, og husk: Uansett hvor fælt alt føles, så prøv å smile. Og da mener jeg fysisk komme med et smil, om det bare er for deg selv - og da vil verden føles litt bedre.

    SvarSlett
  23. Tenker masse på deg. Kan ikke forestille meg det du må i gjennom framover. Men husk; du er så sterk!

    SvarSlett
  24. Tenker på deg og sender mange varme tanker. <3

    SvarSlett
  25. Huff, jeg fikk så utrolig vondt i hjertet nå:( Kan ikke forstå hvor vanskelig dette må være for deg, og hvilket umulig valg du evt kommer til å måtte ta. Krysser fingrene for deg og babyen, og sender masse gode tanker <3

    SvarSlett
  26. Kjære deg, jeg vil bare sende deg en stor klem!

    SvarSlett
  27. Så utrolig trist å lese. Synes du har fått oppleve nok vondt nå, jeg.. Jeg håper dere velger det som er best for dere og barnet.

    <3

    "Keep your head up. God gives his hardest battles to his strongest soldiers."

    SvarSlett
  28. Du som sier du er lege, du er ikke lege! Får da hadde du ikke skrevet det du gjorde.

    SvarSlett
  29. Uansett hva du velger Linn, så støtter vi alle deg<3
    INGEN,absolutt INGEN fortjener og være syk, men det er kun hva man selv gjør det til om hvordan livet til barnet blir. Du må også tenke deg om med tanke på Malin<3

    SvarSlett
  30. Vet ikkje helt hva enn skal si... Håper virkelig legen tar feil!!!!
    Selv om dei mest trolig har rett.. :(
    Husk i alle fall på at det ikkje er din feil, uansett hva utfallet av dette skulle bli.
    Stå på du er sterk, og motgang gjør oss vist enda sterkere, uansett hvor urettferdig ting kan være.

    SvarSlett
  31. Stå på Linn, dette klarer du, jeg heier på deg og dine! Fulgt bloggen din lenge, og jeg vet du er sterk! Jeg har vondt av det dere gjennomgår nå, ikke ta til deg det vonde, stay strong! <3

    SvarSlett
  32. Linn, ååh, så trist :(
    Skjønner at du vil gi opp alt håp, men jeg synes uansett at du skal la naturen gå sin gang og gjennomføre svangerskapet osv. Det har skjedd mirakler før!

    Men du må jo bestemme helt selv <3 ønsker dere uansett ekstremt mange gode klemmer i denne tiden, og ber om at det må gå bra! Selv om dere får et sykt barn, så kommer dere til å være så sterke sammen, og barnet kommer til å få det best tenkelig mulige livet! Stå på Linn, du er en kvinne laget av stål, og det står ekstrem respekt av deg <3

    Mangemange klemmer!!

    SvarSlett
  33. Anonymnavnesøster2. oktober 2012 kl. 12:18

    Jeg har vel aldri kommentert, selv om jeg er innom ganske ofte, men nå er det på sin plass. Ingen ord kan trøste eller gode nok (kan jeg bare tenke meg), men alle som skriver en kommentar til deg, så mange tenker på deg. Kanskje det kan varme litt, om så bare.. ja.. bittelitt. Husk at uansett hva du føler eller tenker, er det lov. Ikke gi deg skyldfølelse eller dårlig samvittighet. Len deg så best du kan på skuldrene til de rundt deg. Bare de beste tanker fra meg. Jeg håper du får mirakelet ditt.

    SvarSlett
  34. Tenker på dere <3

    SvarSlett
  35. Hei, Linn.

    Jeg har faktisk ikke peiling på hva jeg skal skrive. For hva skriver man egentlig?
    Jeg håper du/dere får god hjelp og støtte i tiden fremover, og at det går så bra som det kan gå med dere alle.
    Du virker som ei god jente, og jeg beundrer den styrken du viser igjennom bloggen din.

    Jeg heier på dere!

    Klem fra Maja.

    SvarSlett
  36. Sender mange gode klemmer og tanker! Fikk helt vondt i magen.. Klarer ikke sette meg inn i deres situasjon nå, men du skal vite at jeg tenker på dere! og håper at uansett hva som skjer, så tenk at du ikke kunne gjort noe annerledes og at det ikke er din feil! <3

    SvarSlett
  37. Utrolig trist å lese dette, Linn. Jeg tenker på dere, og sender mange klemmer!

    SvarSlett
  38. Håper dette virkelig går den rette veien. Utrolig trist å lese.

    SvarSlett
  39. Tenker masse på deg og dine og sender dere en stor klem!

    SvarSlett
  40. Utrolig, utrolig trist! Krysser fingrene for et mirakel <3

    SvarSlett
  41. Dette var ikke noe gøy lesing.. Har tenkt så mye på dere etter at du først skrev om dette, og hver dag har jeg klikket meg inn på bloggen din, i håp om å finne gode nyheter. Ord blir så fattige.. Jeg tenker på dere og håper dere får vite mer fort, så dere slipper å være i uvisshet!

    SvarSlett
  42. Tenker på dere <3

    SvarSlett
  43. Gud så forferdelig å lese!:(
    Vet egentlig ikke hva man kan skrive heller når man kommenterer noe slikt:( Ikke annet enn at jeg ble veldig lei meg når jeg leste det..:( er selv gravid, så forstår hvordan du har det! Håper så inderlig at det kommer til å gå bra og at legene har tatt feil <3

    Stor klem fra Lene

    SvarSlett
  44. <3 Varme gode tanker til dere, så utrolig trist......

    SvarSlett
  45. Utrolig trist Linn, tenker masse på deg og dine. Krysser fingrene <3
    Du er sterk !

    SvarSlett
  46. Sender bare masse klemmer, kjærlighet og omtanke! Dette fortjener du ikke. Kjære, søte Linn.. Jeg ber for deg!

    SvarSlett
  47. "When my world is falling apart and there's no light to break up the dark, that's when I look at you. When the waves are flooding to sure and I can't find my way home anymore, that's when I look at you.."

    Ta vare på hverandre i denne tiden!

    SvarSlett
  48. Jeg er virkelig tom for ord.. Jeg tenker mye på deg, og jeg vet at du vil takle dette så godt som noen bare kan, uansett utfall. Klem <3

    SvarSlett
  49. Ånei!!:( Dette var utrolig vondt å lese.. Sender deg masse varme tanker og en stor klem! Du fortjener så absolutt ikke dette Linn :(
    Mange tanker sendes til deg og dine i en fæl ventetid <3

    SvarSlett
  50. Har ikke ord<3 sender varme tanker til dere, og håper dee får svar snart !<3 du er virkelig ei beundringsverdig jente Linn!

    SvarSlett
  51. Tårene triller og jeg skulle ønske jeg bare kunne gitt deg en varm klem. Vi er så og si like langt i svangerskapet og du er tøff som klarer å dele dette med omverdenen :)

    Du er ei utrolig flott jente, og du har nok mer betydning på noens liv enn du selv vet. Takk for at du er du og at du er så ærlig. Klem

    SvarSlett
  52. Jeg tenker på deg og din kjære, Linn. Jeg var igjennom dette selv ifjor, og valgte selv å la ting skje av seg selv. Selv om jeg visste at det ikke ville gå bra etter svarene på morkakeprøven, så ville jeg bli kjent med det lille gullet jeg hadde i magen. Det var både vondt å vite at dette ikke ville gå bra, men vi hadde en fantastisk fin tid med den lille gutten vår som levde inne i magen min på lånt tid, og jeg tror han kjente hver eneste hånd hvert familiemedlem la på magen min. Det var en smertefull og vakker tid for oss alle, men jeg prøver ikke å påvirke din avgjørelse. Jeg tok mitt valg angående pest eller kolera og har minner jeg aldri vil glemme. Bittersøte minner, men akkurat gode nok til at jeg nå kan smile når jeg tenker på ham.
    Du fortjener alt godt, og jeg håper på et mirakel. <3

    Til dere som sier hun skal være glad hun har Malin;
    Selvfølgelig er det godt hun har Malin, men om ikke dette går veien vil hun alltid være et barn fattigere. Tenk på det, er alt jeg vil si.

    Charlotte

    SvarSlett
  53. Nå ble jeg litt sjokkert, var så sikker på at alt skulle ordne seg for dere! Sitter her høygravid å synes forferdelig synd på dere, ingen fortjener å gå igjennom noe sånt. Respekt uansett for hva dere velger å gjøre i en uvirkeli vanskelig situasjon. Klem<3

    SvarSlett
  54. Ja hva skriver man når man leser sånn her ... Jeg håper så inderlig at alt ordner seg for deg! Dette fortjener du ikke, ingen fortjener en sånn beskjed :( Uff så trist Linn .. Tenker på deg!

    SvarSlett
  55. Tenker på deg og Halvard gjennom denne tøffe tiden <3 Du er ei tøff jente Linn.

    SvarSlett
  56. Forferdelig trist å høre. Sender deg varme tanker og ønske om lykke og kjærlighet. Hilsen fast leser.

    SvarSlett
  57. Håper på det beste! Krysser fingrene for deg, Linn <3

    SvarSlett
  58. Så utrolig trist.. Jeg skal krysse at jeg eier for at det går deres vei! Uansett hvilket valg du tar, så gjør du nok det som er best for barnet :-) Det som skremmer meg er å se kommentaren lenger oppe med at du lyger.. Jeg kan bare ikke forestille meg hvilke kommentarer du får dersom du velger å avbryte svangerskapet - til tross for at det kanskje blir det mest riktige å gjøre dersom barnet er veldig sykt.. Jeg håper du får støtte i valget du tar og jeg håper folk holder seg for god til å dømme deg for valget ditt.

    Jeg håper på positive nyheter for deg/dere neste mandag!

    SvarSlett
  59. Du er utrolig sterk, Linn <3 Stå på så går alt mye bedre!

    SvarSlett
  60. Utrolig trist å høre :( tenker mye på dere <3
    Krysser fingre og tær for et mirakel <3

    SvarSlett
  61. Helt forferdelig tris Linn.. Sender dere masse varme tanker!

    SvarSlett
  62. Var direkte vondt å lese.. Er uten ord. Sender deg og familien din varme tanker. <3

    SvarSlett
  63. For vondt langt inn i hjertet av å lese dette! Vet ikke helt hva jeg skal si, annet enn at jeg er lei meg på deres vegne. Håper på et mirakel.

    SvarSlett
  64. sender deg en god klem og ønsker deg alt godt i en vanskelig tid<3
    Marita

    SvarSlett
  65. Følg hjertet ditt Linn.
    Tenker på dere <3

    SvarSlett
  66. Hei Linn!

    Jeg har ikke vært inne på bloggen din på nærmere ett år! Brukte å klikke meg inn på malindus.blogg.no tidligere :)
    Her en dag kom jeg til å tenke på deg da jeg surfet litt rundt. Fant ut at du hadde byttet plattform til blogspot. Bladde meg et stykke ned
    og leste at du var gravid igjen! Det gjorde meg glad, og jeg var spent på utviklingen :D Et par dager senere leste jeg at du hadde vært på volvat, og at det meste sannsynelig var noe galt med bebisen. Det gjorde meg bekymret, så jeg har tittet innom hverdag for update ang saken. Det er helt utrolig trist at det ble slik! Jeg håper dere får en god beskjed, og om dere eventuelt må foreta et valg, er jeg sikker på at du tar det rette! Masse lykke til <3

    SvarSlett
  67. Uff, så tragisk! Var i samme situasjon for to år siden, og valgte å avslutte svangerskapet, med tanke på at barnet ikke ville fått et godt liv, om noe liv i det hele tatt, i tillegg til at jeg heller ville fokusere fullt på toåringen min (fire år gammel nå) :-/ Fryktelig avgjørelse, men du er svært ung og burde ikke hatt dette vanskelige valget :-/ Men husk, det er sikkert fælt å tenke sånn, men du kan prøve igjen senere og forhåpentlig få et frisk søsken til Malin <3 Ikke fordi man ikke vil ha et sykt barn, men bedre at det får slippe enn å føle seg "fanget" i en funksjonshemmet og syk kropp. Usj, forferdelig, helt forferdelig at du som er så ung også må oppleve dette.
    Har nå ei nydelig og 100% frisk datter på snart ett år, i tillegg til storebroren på 4 og engelen vår i himmelen vi ikke glemmer <3
    Stå på, det kommer til å gå bra uansett hva du bestemmer deg for, du er vanvittig sterk! Håper du finner ut av det , sender alle mine varme tanker til deg og dere <3

    SvarSlett
  68. Sender deg og dine alle gode tanker <3

    SvarSlett
  69. Ord blir fattige. Tenker masse på dere <3

    SvarSlett
  70. Tenk så fantastisk at alt gikk bra! Nå har dere fått den lille, friske prinsen deres <3 Gratulerer til hele familien din! Du har vært ufattelig sterk gjennom hele prosessen, all ære til deg.

    SvarSlett