Erklærer herved bikinisesongen for over!

Tenk at jeg endelig er i et forhold hvor jeg faktisk ikke føler for å skrive så alt for mye om oss, fordi det er så bra at det er så mye jeg ikke finner ord for.
Føles virkelig som at den puslespillbrikken jeg har manglet endelig dukket opp. Jeg har en kjæreste som det faktisk går an og snakke med, en som letter alt jeg har på skuldrene. Det er mange kabaler som må løses hele tiden, og små floker på tråden. Vi har ikke noe perfekt tilværelse hvor alt er søtt og fint og nusselig hele tiden. Men begge er like interessert i å finne løsninger, og jobbe seg gjennom det som måtte komme av utfordringer. Det er det som gjør at det er verdt å holde på :-)

Livet er jo en hel del prosesser, og i det siste har jeg kjent veldig mye på hvor vondt det gjør at Malin er så langt borte fra pappaen sin. Det har faktisk gjort så vondt at jeg har blitt skikkelig dårlig av det. Samvittighet er ganske sterke saker, den har en egen evne til og fremkalle vonde magesmerter og kvalme. Man kjenner fysisk at det knyter seg i magen.
Men så fikk jeg snakket ut om det, og sagt alt jeg føler rundt det, og etter litt oppmuntringer ala Halvard så var det akkurat som om jeg ble ti kilo lettere igjen. Jeg har virkelig undervurdert hvor mye det gjør for kropp og hode å tømme seg for bekymringer i ny og ne.
Og ikke minst det å ta til seg positiv feedback.

Og så kan man jo ikke annet enn å elske en som ikke ser skeivt på deg når du går amok i godterihyllene på Rema.. Helgraderte meg, hatt lyst på alt mulig den siste tiden og var såpass lei av og få disse lystene etter at butikken har stengt, så da gjorde jeg det som måtte gjøres ;-)
Bikinisesongen (sesong og sesong, kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har hatt på meg bikini i år..) er definitivt over for min del!

Nå kjører vi høykarbo;-)