Det er så ufattelig kjedelig når man kjenner all tiltakslyst bare dras sakte ut.
Igjen ligger man som et tomt skall og bare eksisterer. Jeg trengte virkelig ikke dette nå, jeg har kjempet så hardt for å komme meg ut av negative tankemønstre og destruktiv tankegang.
Jeg skrur av alt når jeg havner i sånne vanskelige ting, trekker meg tilbake og avlyser avtaler, vil bare sove og være alene. Ikke gjøre noe som helst, finner ikke gnisten til å rydde eller gjøre husarbeid, pakke eller vaske klær. Alt som egentlig må gjøres idag.
Prøver å tenke normalt, men så kommer disse små glimtene av meg som mamma til et barn med downs, meg som får beskjed om at babyen ikke kommer til å overleve utenfor magen. Meg som får babyen og at den er alvorlig syk, og dør. Meg som begraver babyen. Hva feiler det meg?
Jeg har jo mangemange prosent sjans for at h*n er helt hundre prosent frisk.
Alikevel går jeg ut ifra at den ikke er det.
Skulle så inderlig gjerne hatt en pauseknapp.
Er så glad jeg har Halvard og Malin, og alle andre rundt meg.
Det finnes så mange som har det verre, og som får verre beskjeder, og som attpåtil går gjennom alt alene.
Får klistre på smilet og hente mini i barnehagen, den lille kråka får hvertfall fokuset over på noe annet frem til leggetid :-)
Alle ønske ett frisk barn.
SvarSlettMammawesterheim.blogg.no he fått gleden av ett barn med downs
Litt lesestoff om du ønske å sjå litt posutivt på downs
Tenk positive tanker
SvarSlettBruk positive ord
Gjer positive handlinger
-Og det positive gror
Jeg tenker at det å ta sorgene på forskudd er en forsvarsmekanisme. Bedre å bli postivt overaska enn skikkelig skuffa.
SvarSlettGår nok bra, Linn! Klem
Den bloggen som er nevnt ovenfor her er helt fantastisk.du får se inn i alt fra negativt til kjempe positivt.du vil bli inspirert.klem
SvarSlettDu er ikke alene om å komme inn i en slik ond sirkel. Hadde selv en delvis vanskelig oppvekst med en alkoholisert pappa. Det var utallige lovnader osv, men det endte alltid med verst tenkelige scenario, derfor er den negative tankegangen innarbeidet hos meg, det beskytter meg fra å bli skuffet..Jeg har vært på ultralyd flere ganger dette svangerskapet, likevel er jeg redd for at det skal være noe galt med babyen når den blir født. Jeg håper så inderlig at alt er bra med den lille spiren din, synes du skal purre på for å få time tidligere, umenneskelig å vente så lenge når man sliter psykisk fra før.
SvarSlettLykke til, tenker på deg:) klem
Beunder styrken din Linn! Selvgølgelig er et barn med Dows syndrom en gave, men likvel ønsker vi jo friske barn! Håper du snart får beskjeden om at den lille i magen er 100% frisk :-)
SvarSlettGår du fortsatt til psykolog? I så fall, kan han/hun kanskje hjelpe deg litt med tankene dine. Det å ta sorgene så på forskudd er ikke bra, og drar deg lengre og lengre ned....
SvarSlettSynes ikke det er noe negativt med å være mor til et barn som er litt annerledes! det kommer uansett til å forandre livet ditt å få dette barnet, om det er frisk eller ikke :- ) du kommer til å takle det heelt fint, du er så sterk at halvparten hadde vært nok <3
SvarSlettJeg ville bare gi deg en opptur med å si at akkurat den beskjeden du har fått fikk vi også når jeg var 4 mnd på vei, følte verden gikk under og klarte ikke å tenke på noe annet enn at barnet mitt var sykt. Men så sa min kjære noe så fint som; "Uansett hva som skjer, Marita. Så er vi sammen om dette. Og om vi får et sykt barn, så takler vi det også. Barnet er jo vårt uansett om det er friskt eller ikke - og vi vil jo bli like glade i det". Da gikk det opp for meg at hvis han klarte å tenke sånn, så skulle jeg og klare det. Uansett; Lille Emil er nå en helt frisk, livlig krabat på snart 2 år - og inni magen er det et 13 uker gammelt lite nurk :-) Jeg krysser fingre og tær for at dere er like heldige som oss - og innerst inne så tror jeg faktisk også at dere er det! Er sikker på at det spreller en frisk liten baby inni magen din :-)
SvarSlettLykke til uansett utfall - uansett så blir du en god mor for barnet ditt, slik som du har vært og er for Malin :-)