tirsdag 25. september 2012

Ventetid.

Det er sånn det føles.
Som om jeg venter på bussen, toget eller hva som helst som skal ta meg videre.
Alt står på vent. Jeg vil ikke forholde meg til dette, jeg har bare lyst å lukke øynene og sovne igjen.
Men etter tretten timer søvn ser jeg for meg at det blir litt vanskelig.

Så da ligger jeg bare her. Våknet til at både mamma og Cathrine ringte for å høre hvordan det går.
Utrolig hvor mange som egentlig bryr seg om oss, og som stiller opp.
Cathrine hentet Malin i barnehagen igår, og Halvard kom hjem med en bukett roser og en gavepose med favoritt godteriet og et fint kort. I tillegg til lange gode klemmer, og en trygg armkrok å sove i.

Jeg orker ikke skrive at alt går bra når folk spør, for det gjør jo overhodet ikke det.
Tankene går helt i surr, og jeg blir så sliten.
Malin fikk ekstra masse kos før leggetid igår, og tanken slår meg at jeg har vært så utrolig heldig som allerede har et barn som er hundre prosent frisk. Det føles nesten som et mirakel, og det er det jo strengt talt. Jeg håper at vi kommer inn på riksen, og får beskjed om at "nei her er alt bra, nakkefolden er helt som den skal være, og det er ingen tegn på at noe er galt".
Det er 89% sjanse for at barnet er helt friskt, 11% for at det ikke er det.
Jeg prøver å tenke på de positive prosentene, men de elleve sniker seg inn og drar bort tryggheten.
Hva hvis?

Godt jeg har en solstråle som tar bort fokuset de timene jeg er med henne.

Nå skal jeg prøve å få i meg litt frokost, vekten viser allerede -3, den trenger ikke gå noe mer i minus, ikke før etter at mini er trygt ute av magen :-)

14 kommentarer:

  1. Åh, skjønner at du er bekymret! Men dette går fint, 11 % er jo veeeldig liten sjans!

    SvarSlett
  2. Hei

    En slik beskjed er ikke lett å få, nei. Fikk lignende beskjed med min første, og henvist til et større sykehus. Dette skjedde midt i eksamenstiden, og det var to ukers ventetid. Da vi endelig kom inn, var det heldigvis ingenting galt...

    Men de to ukene altså... Det var helt grusomt. Men legen var utrolig hyggelig, og sa at om jeg hadde ringt inn etter vi var ferdige på første UL selv, så hadde vi kunnet fått time på dagen. Kan jo hende du kan få ordnet det slik?
    Du virker forresten som ei super jente, og kjempegod mamma.
    Ønsker deg alt godt, og håper det ordner seg snart, slik at du kan gå tilbake til å bare glede deg :)

    SvarSlett
  3. Håper virkelig alt står bra til med den lille.. Krysser fingrene for dere!
    Som du sier, så er du veldig heldig som har ett friskt barn. Og hvis det er noe galt med lillegull i magen så får vi håpe at det ikke er noe så alvorlig at det går galt. Om barnet ikke blir 100% friskt, så vet jeg at det kommer til å få kjempegode foreldre som stiller opp uansett hva det skulle være.

    Selv har jeg prøvd å bli gravid i 3 1/2 år og iløpet av den tiden blitt gravid 1 gang men mistet da jeg var 6 uker på vei.. Det er over 2 år siden nå, og vi sitter her fortsatt uten noe babygull..
    Skjønner veldig godt at du er bekymret, jeg skal hvertfall krysse både fingre og tær for dere!

    SvarSlett
  4. Tenker på dere nå. Har selv hatt en del bekymringer i forbindelse med svangerskapet mitt, og selv om jeg bare er i uke 8-10, har jeg kjent på det at noe ikke er som det skal være og at noe kan være galt (blødninger i over en måned). Er så skummelt når det gjelder det aller største som kan skje oss, og så fælt når vi ikke kan gjøre noe annet enn å vente. 11% er heldigvis ikke mye, håper vi begge får helt friske babyer i 2013:) Takk for at du deler dette<3
    -M

    SvarSlett
  5. Stakkars deg,Linn!! Føler med deg! Jeg kjenner igjen følelsen du beskriver at du har i kroppen! Skrekk, uro, trøtthet.... Jeg fant en kul i brystet for en stund siden, og den stunden jeg ventet på beskjed om det var kreft eller ikke hadde jeg disse følelsene! Ønsket å sove bort ventetiden slik at jeg kunne få beskjed om at alt var ok. Ønsker deg det beste i dagene som kommer.... Det vil ta en stund til du får svar på fostervannsprøvene så du må passe på å spise så du har krefter til å holde ut!

    ps! Jeg hadde ikke brystkreft!

    SvarSlett
  6. Krysser fingrene for deg Linn. Jeg kan ikke forestille meg hvor vanskelig og tungt det må være å gå og vente på endelig beskjed. Jeg leste om et par en gang, i et blad. De hadde fått beskjed om at barnet hadde downs, og hjertefeil, og de fikk valget om å avbryte svangerskapet. De gjorde ikke det og fikk en helt frisk liten gutt! Så det er alltid håp. Prøv å slapp av mot timen, og ikke Google. God klem <3

    SvarSlett
  7. hvis ikke er det uansett store sannsynligheter for at du får et levende barn, og ja, det er tungt hvis de er fysisk eller psykisk syk, men et barn som ikke er som alle andre, er bedre enn ingen barn. Det kan jo være alvorlige ting, ikke bare downs, men med tanke på downs i vertfall, så er de fantastiske barn de også, og håper at så lenge barnet lever i beste velstand, at du når du er klar for det, "kommer over" sjokket og gleder deg. Det blir tungt om det er noe galt, men det er jo babyen din uansett :)
    lykke til! vi venter alle i spenning med deg, frisk eller ikke, babyen vil nok bli det beste som har skjedd, sammen med Malin!

    SvarSlett
  8. Veldig fint at du oppdaterer her inn! Tenker mye på dere og er veldig spent på resultatet og hvordan dere har det, selv om jeg ikke kjenner dere, bare gjennom bloggen! Beste ønsker til dere <3

    SvarSlett
  9. Fine, fine Linn. Har fulgt bloggen din alltid, men er så dårlig til å legge igjen kommentarer.
    Du er en fantastisk mamma, og en utrolig oppegående, sterk, snill og inspirerende 19 åring! Jeg har selv opplevd en del vanskelige ting, og finner ofte trøst i det du skriver! Du er så flink til å skildre situasjoner, og er så utrolig flink til å skrive! Det er så ufattelig godt å lese bloggen din, jeg har ofte lest et innlegg og tenkt "akkurat slik har jeg å tenkt" og det er så godt å vite at man ikke er alene!

    Jeg skjønner du er redd og fortvilet nå, og det er det lov til å føle. Du er vel ganske vant til den følelsen, men jeg vet at alt ordner seg for deg. Du er så utrolig sterk, selv om du kanskje føler deg veldig svak noen ganger. Man blir sterk av mye motgang.. Det er kanskje vanskelig å tenke på alt det posetive du har i livet ditt nå, og kun tenke på "det verste", men jeg er sikker på at om det verste skulle ha skjedd, så kommer det til å gå bra med deg uansett!

    Jeg håper at den lille babyen din er frisk! Jeg tenker på deg, selv om jeg ikke kjenner deg!
    Det er stort av deg å være åpen om en så vanskelig sak, og jeg håper noen der uke kanskje kan hjelpe deg, slik som du har hjulpet meg gjennom skrivingen din!

    Mange klemmer fra Sandra!

    SvarSlett
  10. Fikk så vondt av deg da jeg leste det forrige innlegget, og har hatt en klump i magen i hele dag. Rart hvor godt man føler man kjenner deg, bare gjennom bloggen. Håper alt ordner seg, Linn:) takk for at du deler med oss:) lykke til!!:)

    SvarSlett
  11. Å gud så tungt. Er så fælt at de ikke kan gjøre undersøkelsene med en gang. å bare gå å vente tar jo nesten livet av deg Huff. SEnder deg en kjempe lem og håper dere får time så fort som overhode mulig. krysser alt jeg har for der, å håper virkelig dere får positive svar..
    klem

    SvarSlett
  12. Håper det beste for dæ og dine. Stor Klæm <3 <3

    SvarSlett
  13. Bare så det er sagt allesammen så kan nakkefolden være større helt uten at det er noe galt. Har selv hatt 2 venninner som har vært i samme situasjon og de fødte friske barn uten komplikasjoner...

    SvarSlett