mandag 8. oktober 2012

Fra kjøkkenbordet.

Her sitter jeg og presser ned en skål tomatsuppe.
Et av mine beste "kvalmetips", i suppe er det mye væske og velger man fullkornsmakaroni i tillegg, har man et lite mettende måltid som er laget på null komma niks!

Jeg forstår ikke helt hvordan vekten nå kan vise mindre enn før jeg ble gravid, jeg føler meg nemlig skikkelig pløsete og "lubben". Graviditet gjør noe med selvtilliten min, føler meg rett og slett på mitt styggeste.

I morgen er det ultralyd igjen, og da skal mamma få gleden av å være med.
Det er jo bare en ordinær ultralyd, og det eneste jeg får noe svar på der er om babyen fortsatt lever, og om fostervannsmengden har økt så da synes jeg ikke det er nødvendig at Halvard tar enda en fridag bare for det. Så er det jo riksen i neste uke, da vil vi få mer svar på om vi ser på en hjertefeil eller noe annet fysisk med kroppen til babyen, da er det viktigere at han er med. Jeg ber og håper om at fostervannsmengden har økt (drikker 2-3l vann om dagen, så det bør fungere litt..) og om væsken i kroppen til babyen har gått bort. Jeg håper det, for da blir det hele muligens mindre komplisert.
En hjertefeil går liksom ikke over av seg selv, så det må vi bare ta når vi vet mer.
Føler kroppen har kommet til stopp-punket for hva jeg orker av bekymringer og tunge tanker.
Så fra og med idag skal jeg prøve hardt å tenke mer positivt, og la bekymringene hvile litt.
Prøve å få tankegangen inn på andre ting, jeg kan ikke gjøre noe fra eller til uansett.

Begynner å savne snuppa mi, kommer heldigvis hjem på lørdag!

Fordelen med og ha endel tunge ting i baggasjen fra før, er at jeg er ekspert på å fortrenge og glemme og at jeg vet at det kommer bedre tider. Så jeg trøster meg med at dette kommer til å gå over.
Akkurat nå er jeg bare så låst i situasjonen, i og med at babyen faktisk ligger inni meg og at formen minner meg på det hele tiden. Men jeg skal ikke klage, jeg har tross alt en liten fighter inni der.

Så lenge det er liv, er det håp.

Jeg ble utskrevet fra sykehuset senere på lørdagen, de fant ikke ut av det men jeg var så sliten at etter og ha fått beskjed om at babyen fortsatt hadde det bra, og at blodprøvene ikke viste noen infeksjon at jeg ikke orket flere undersøkelser, så da valgte jeg å dra hjem igjen. Vi fikk heldigvis en fin lørdaskveld, med en tur på en fin resturant etterfulgt av bingo. Første gang for min del, var helt spontant at vi så det så vi prøvde bare for morroskyld.
Skal definitivt gjentas! hehe.

12 kommentarer:

  1. Stå på Linn, alt ordner seg somehow - det vet du jo også, at tunge tider kommer og går over igjen :) Du er en fighter!

    SvarSlett
  2. Du er flink og sterk Linn! Blir spennende med kommende kontroller. Alt kan gå veldig fint! Har akkurat lagt en liten mirakelbaby her nå:)
    Krysser fingrer og tenker masse på dere!! <3
    (Send meg nummeret ditt på Facebook om du har tid en dag, ny tlf..)

    SvarSlett
  3. les boka the secret, kanskje den hjelper på, har hørt den har hjulpet på mange om å tenke mer posititvt :)
    håper virkelig at babyen deres er heelt frisk og fin! krysser fingre, selv om d kanskje ikke er så stor sjans. uansett heier jeg på dere og han/hun der inne!

    SvarSlett
  4. Stå på! Du er supersterk!! Krysser alt jeg har for deg og den lille :) tips mot kvalme, som høres helt sykt ut .. Og man har ikke lyst på det ( hadde iallfall ikke jeg) er lovehearts. Det funker.. Rart men sant.. :)

    SvarSlett
  5. Kjære Linn! Jeg ble tipset om bloggen din av tanten min. Jeg har selv vært gjennom noe liknende, jeg bar fram et barn med trisomi 18 for to år siden. Jeg kjenner meg igjen i så mye av det du skriver - især det med abortpress og mangel på respekt/aksept hos legene, samt det med svartmaling av livet med trisomi 13 eller 18. Det er vondt å lese.
    Jeg har i ettertid blitt kjent med mange familier med slike barn, og de lever jo gode liv, de gir masser av kontakt og kjærlighet. Derfor gjør det enda mer vondt å lese om at veilederne fremdeles presenterer slike liv som det værst tenkelige.
    Jeg kan anbefale Amy Kuebelbecks bøker, hun bar fram et barn med hjertefeil.
    Jeg har laget en nettside til støtte for kvinner som får en alvorlig diagnose på barnet i magen, den gjelder alle diagnoser, ikke kun trisomi 18 - se lenke: http://www.trisomi18.com
    Der finner du litt informasjon, litt tips og råd, og en masse lenker til nyttig litteratur og nettsteder.
    Ta gjerne kontakt om du ønsker litt råd og støtte - min E-postadresse er sirifberg@gmail.com
    I tillegg kan du, om du orker, lese min historie her: http://www.evykristine.com
    Jeg ønsker til slutt å få gratulere deg med barnet i magen, selv om både barnet og svangerskapet ikke ble helt slik du hadde håpet. Babyen er heldig som har deg til mor! Ønsker deg alt godt, håper du får treffe den lille en dag.
    Vennlig hilsen Siri Fuglem Berg

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg fant mye trøst i siden din, før vi fikk svar på at ikke det var trisomi 13 eller 18.
      Veldig fint at du er så synlig i media som du har vært :-)
      Tusen takk.

      Slett
  6. Unnskyld - jeg glemte å spørre om en ting - kunne jeg få lov til å sitere og lenke til noe du skriver i bloggen din om beskrivelsen av babyen, legen gjentatte tilbud om abort, og dine tanker om hvori problemet egentlig ligger? Du skriver det så vakkert.

    SvarSlett
  7. Hei! :)

    Skal vi linke til hverandre? :) Da får du link til din blogg på min blogg, og omvendt. Min blogg er paulineirene.blogg.no. Vil du sjekke den ut? Jeg er sikker på at du kommer til å like den veldig godt! :)

    SvarSlett
  8. Så bra at du kom deg hjem fra sykehuset. Er så kjedelig å bli liggende der, sesielt når de ikke finner noe galt. Ble selv innlagt i går for sterke magesmerter. Er 22 uker på vei, så ble lagt rett inn. Men alt ser bra ut med graviditeten heldigvis. Så nå er det bare å ligge her å få svar på alle andre prøver.
    Tenker masse på deg og dere, å håper virkelig barnet "bare" har en sykdom som er levelig med, som kan gi et normalt liv. Kan ikke klare å sette meg inn i situasjon deres, men har selv fått beskjed om at barnet var dødt, etter ei kraftig blødning, å kjent på frustrasjonen og fortvilelsen da. Heldigvis viste det seg at barnet levde i beste velgående dagen etter, så mirakler skjer, og legene tar feil. Krysser virkelig fingrene for dere, å jeg synes du er fryktelig sterk. en stor klem fra meg

    SvarSlett
  9. Hei! Jeg skrev et lengre innlegg i går - det har visst ikke kommet inn. Bare kort fortalt - tusen takk for at du deler historien din! Jeg kjenner meg igjen i mye, opplevde å bære fram et barn med trisomi 18 for et par år siden. I ettertid har jeg startet opp en nettside for å tilby informasjon, hjelp og støtte til kvinner i liknende situasjon - uavhengig av diagnose på barnet i magen. Ta gjerne kontakt, dersom du er interessert:
    http://www.trisomi18.com
    http://evykristine.com
    E-post: sirifberg@gmail.com

    Og viktigst av alt - gratulerer så mye med barnet i magen! Jeg vet det ikke ble helt det svangerskapet du ønsket, men barnet er iallfall heldig som har deg til mor.

    SvarSlett