onsdag 10. oktober 2012

Ultralyd nr 6.

God morgen!

Igår var jeg som skrevet, på ultralyd.
Ultralyden viste ingen vekst siden forrige uke, og fortsatt lite fostervann.
Så får vi se da, om målene på apparatet til riksen sier det samme.
På søndag er jeg 15 uker. Så jeg vil være 15+4 når vi skal på neste kontroll.

Igår fikk jeg endelig endel etterlengtet informasjon, spesialisten er ikke så veldig lett og få noe annet enn dårlige nyheter ut ifra, det er ikke mye svar å få når man spør om HVA man kan gjøre og hvilke ting man kan behandle, annet enn at dette mest sannsynligvis ikke går uansett. Virker som om det er bortkastet tid å forklare oss mer om de forskjellige tingene. Igår ringte han meg opp, og da var det ganske tydelig at han ikke hadde lest journalen min godt nok før samtalen, for han sa "Hvis prøvene viser at ikke det er noe annet syndrom så er babyen mest sannsynligvis frisk". Litt vanskelig når han forrige torsdag omtrent konkluderte med at det var enten hjertefeil eller noe annet hvis ikke det var snakk om syndromer.
Så ikke lett å bli klok på.

Jeg håper fortsatt på et mirakel, men forbereder meg litt på hvordan det evt vil bli med fødsel osv, hvis det viser seg at ikke babyen klarer mer etterhvert. Fikk som sagt masse informasjon om dette igår, av jordmorden og legen som var på kontrollen. Så føler meg trygg på at jeg vil bli ivaretatt godt om det skulle skje.
Føler jeg går med en tidsinnstilt bombe på meg, som ikke jeg aner om eller når vil gå av.

Så idag er det veldig lov med chips, sjokolade og julebrus til frokost - i senga.
Og maraton av the good wife, frem til jeg finner det for godt å stå opp.
Skal bruke de to siste dagene alene godt, for på lørdag kommer Malin hjem og da er det tilbake til hverdagen, og da må jeg ta meg sammen.
Trenger bare å få lov å være litt nedbrutt mens jeg kan, da blir det så mye bedre etterpå.

Igår spurte venninnen til lillesøsteren min om jeg skulle få en baby til jul?
Da kjente jeg virkelig hvor sårt det egentlig er, men svarte henne at jeg skulle få en baby litt etter jul.
Jeg håper jeg slipper å fortelle Hannah at ikke hun får være tante til en til her nede, hun har allerede en pappa i himmelen og jeg håper hun slipper å gå gjennom flere begravelser fremover.
For ikke å snakke om å forklare Malin at ikke hun skal være storesøster til noen som får bli her nede med oss. Kjære kjære gud, la meg slippe det.

17 kommentarer:

  1. Krysser alt for dere <3 å du kan virkelig bruke dagene før malin kommer på deg selv, å akkurat slik du føler er best. Kos på senga er virkelig lov. Sender deg en kjempe klem.

    SvarSlett
  2. <3 Tenker på deg og H.. Krysser alt som krysses kan, og håper på det beste.

    SvarSlett
  3. Håper på et mirakel for deres skyld! Lykke til.. Har du forresten gitt opp skolen nå i denne vanskelige tiden?

    SvarSlett
  4. Kjære Gud, jeg ber om at denne lille babyen klarer seg!!

    Stor klem til deg Linn!

    SvarSlett
  5. <3 krysser fingrene for en liten mirakelbaby!

    SvarSlett
  6. Hei Linn! Har lest bloggen din leeenge, men har aldri kommentert. Ønsker dere lykke til framover, og du skal vite jeg krysser alt jeg har av fingrer og tær for dere! Stor og god klem til deg :)

    SvarSlett
  7. tenker mye på deg om dagen Linn. du er så sterk! Spis så masse sjokolade du vil, og se mange serier etter hverandre.

    SvarSlett
  8. Krysser alt som krysses kan for dere og håper på et mirakel sammen med deg!!! <3 Tenker så mye på deg <3 Masse Lykke til fremover!! Spis så masse sjokolade og chips du vil og ta vare på deg selv <3 Mange klemmer <3<3<3

    SvarSlett
  9. Jeg har så vondt av deg i denne situasjonen du er i nå. Vit at jeg krysser fingrene for dere, og håper på et mirakel sammen med deg!!

    SvarSlett
  10. Hei Linn! Jeg har lest bloggen din utrolig lenge, men jeg har aldri kommentert, men nå føler jeg virkelig det er på tide. Jeg håper så inderlig det går bra til slutt, jeg har en gutt på 7 måneder og jeg kan ikke tenke meg hva du går igjennom.. Jeg skal be for den lille babyen i magen hver dag, og krysser alt jeg har for mirakler! Du får prøve å slappe av så mye du kan nå før Malin kommer hjem igjen!

    Håper alt går bra, stor klem!

    SvarSlett
  11. En bekjent av meg ble anbefalt av legene om å ta abort pga lite fostervann og ho hadde riene og sko liksom føde allerede uke 12 eller noe sånt.. Ho ble brakt til Haukeland sjukehus i Bergen og sko ligge for det meste fra og med ho var ca uke 20 og legene der klarte å stoppe fødselen flere ganger. De ville at ho ikke sko føde før ho var fullført 37 første ukene.
    Pr idag har de en flott datter som er oppgående og uten skader, og ho er 4 år idag =)
    Ho ble kalt mirakelbaby hos avisene som skrev om dem.

    Det er fortsatt en liten håp, og du får prøve å nyte svangerskapet på din måte.
    Lykke til videre og eg heier på dere (deg og lille spiren)

    -Gro Marie-

    SvarSlett
  12. Uff, aner ikke hva jeg skal si, kan ikke sette meg inn i situasjonen i det hele tatt!
    Krysser fingre og tær og håper med dere om at dette ender godt <3

    Mange gode klemmer!

    SvarSlett
  13. Hei kjære Malin :) Jeg var fast følger av bloggen din før, men har ikke vært innom på en god stund. Det første jeg ser når jeg kommer innom er du at er gravid igjen, og blir veldig glad på dine vegne. Men så begynner jeg å lese, og får bare veldig vondt inni meg. Når man er mamma selv, blir det ekstra sterkt å lese det du opplever nå. Jeg krysser fingrene for deg, og, håper alt går bra! Klem

    SvarSlett
  14. Kjære Linn!
    Jeg ble tipset om bloggen din nå nettopp, og har sittet og lest og lest. Jeg føler sånn med dere og situasjonen dere står i.

    For to og et halvt år siden fikk vi noen av de samme nyhetene som dere fikk på UL. Jeg var da gravid i uke 18. Vi valgte å bære fram barnet, til tross for legenes anbefalinger om å avslutte svangerskapet. Markus Alexander ble født i uke 35, etter en naturlig fødsel som satte i gang av seg selv. Han døde på brystet mitt etter en halvtime. Vi visste det ville ende slik, men jeg er likevel så uendelig takknemlig for den tiden vi fikk med ham og for at han levde til han døde naturlig.

    Jeg så du skrev at du aldri ville kunne orke å leve med selv å ha avsluttet livet til babyen din. Akkurat sånn følte jeg også, og det å bære fram et barn som ikke ville kunne leve utenfor magen, var selvfølgelig kjempetøft og vondt og trist, men samtidig var det en flott opplevelse. Jeg har aldri angret på det valget, og det kommer ikke du til å gjøre heller. Om du vil lese mer om historien vår, kan du gå inn på bloggen min på aatlo.com.

    Jeg syns du er kjempetøff som deler det du står oppi nå, og jeg håper virkelig at dette går bra. Men om babyen din skulle dø etter at han eller hun er født, eller i magen før den tid, vil jeg at du skal vite at det er verdt å fullføre svangerskapet. At det kjennes godt å la naturen gå sin gang.

    Takk for at du deler, og jeg håper og ber om at ting ordner seg og at du skal få en frisk og fin baby.
    Klem Ingvild

    SvarSlett