Cravings.

På de merkeligste tider får jeg så intenst lyst på noe.
Igår var det pistasj og sitron is.
Idag er det sjokoladekake med kaffeglasur, aller helst skulle jeg bestilt mammaen til en god venninne av meg i kr.sand sin, med verdens beste glasur og saftighet levert rett på døra. Men det er jo litt vanskelig, så jeg har planer om å raide kjøkkenskapet i håp om at alle ingrediensene er der så jeg slipper og gå ut i kulden for å gå på butikken igjen.

Vi har jo vært dårlige siden lørdag, først idag Halvard har kommet seg tilbake på jobb og alle er tilbake til normalen. Jeg er fortsatt litt uggen, men tror det har mer med at ikke det har vært så mye mat disse dagene, samtidig som lillemann tar det han trenger. Er litt små "ør" og mer vimsete enn vanlig. Og kvalm!! Det er som første trimester all over again.
Satser på at det går over fort. Jeg har heldigvis (bank i bordet!) ikke kastet opp denne gangen.
Eneste i huset som slapp unna den biten, sier vel litt om min nazi håndhygiene siden resten av huset lå nede for telling ;)
Neida, jeg var bare skikkelig bevisst på at ikke jeg skulle kaste opp.
Hver gang jeg kjente det kom, så tvang jeg tankene over på noe annet og fokuserte alt jeg kunne på og holde det nede. Og det virket! Godt staheten min kommer til nytte for noe godt innimellom også.
Trodde ikke det gikk an, men jeg orket virkelig ikke tanken på å sitte med hodet over bøtta i timesvis og tro kan flytte fjell.

Senere idag blir det luciashow med barnehagen til Malin, kjenner jeg gleder meg skikkelig.
Hun har gledet seg lenge til dette, øvd masse på sangene og snakket mye om det de skal gjøre.
I tillegg blir det forhåpentligvis lussekatter som jeg har hatt megacravings på takket være instagram!

Jeg hadde kjøretime igjen idag forresten, og det går fremover.
Merket godt at hodet ikke var helt med idag da, klarte å starte timen med å ta feil av bremsen og clutchen midt i veien..... Skvatt godt da, og var livredd for å gire resten av timen. Gikk seg heldigvis til, og jeg får forhåpentligvis øvelseskjørt endel i julen. Jeg må bare være ferdig med lappen før Fillip kommer, for jeg orker ikke tanken på å stresse med buss/barnehagehenting osv med to barn og vogn og alt som hører med uten og kunne kjøre. Holder på å klikke av frustrasjon på de kaldeste dagene, når jeg trasker ut hjemmefra og ser bilen stå i gården, VÅR bil, som JEG kunne brukt. Og så vet jeg at det hadde tatt meg 15 min tur retur med bilen, fremfor 1-2 timer alt ettersom vær og hvor forsinket bussen er.
For ikke å snakke om hvor kaldt det er, og hvor godt det kjennes i bekkenet ettepå.

Nei, nå tror jeg jammen santen meg jeg skal bake meg en sjokoladekake.
Blogges ikveld, tenkte slå til med en 24 ukers oppdatering senere idag.
Helt rart å tenke på hvor godt alt ser ut til å ende, jeg har det så bra for tiden (sett bortifra små fartsdumper som omgangssyke og en treåring som står opp før fuglene fiser..) Endelig gleder jeg meg, og det føles så godt å kunne si det. Vi skal ha en baby, en frisk fin sprell levende baby!
Et lite mirakel :-)