mandag 27. mai 2013

Friminutt.

De siste syv ukene har vært turbulente.

En enorm glede over å ha fått et friskt barn, dag 1.
Dag 2 forsvant gleden som en ballong som brått eksploderer, Fillip blir lagt inn på nyfødtintensiven for utredning. Han er ikke frisk.

De finner mange symptomer, og begynner å nøste for å kunne stille en diagnose.
Spesialister blir involvert, og det blir hele tiden tatt store mengder med forskjellige prøver.
Ultralyder, CT, MR og fysiske undersøkelser av overleger.
Han går fort ned i vekt, når han er fire dager er han gått ned over 10%.
Jeg har mer enn nok melk, men Fillip orker ikke suge noe særlig.
De tre første ukene pumpet jeg nesten bare.
Han ble sliten av å suge og var på streng kontroll av væskeinntak, så for å unngå veiing før og etter mat, og at han ble for utslitt av sugingen til at han fikk i seg det han skulle ble det bestemt at flaske var best. En mating tok opptil to timer på det verste. Jeg pumpet hver 2-3 time og har enda et stort lager med morsmelk i frysen. Når han var fem dager, fikk han påvist infeksjon.
Da begynte han en femdagers intravenøs antibiotikakur.
Han fikk i tillegg glukose intravenøst, for å øke væskemengden siden han ikke alltid klarte å spise nok til at det nødvendige væskebehovet ble tilfredsstilt.
Det var sårt, for de nettene var han bundet til å være på nyfødtintensiven, ingen permisjon de første dagene. Vi har vært heldige, for vi har fått ha han mye hjemme selv om han har vært innlagt.
De tre første ukene var vi inn og ut daglig. Det var slitsomt, man finner liksom aldri roen.
Jeg har allerede vært flere netter uten han, fordi det var fullt på pasientrommene og fordi at noen av nettene måtte han bare ha ro, han var så slapp at han åpnet knapt øynene.
Det å ligge hjemme i egen seng, uten babyen sin og det å gå fra han på kvelden var en kamp innvendig. Det strittet imot absolutt alt av instinkter og behov.
Så jeg slo meg til ro med at sånn var situasjonen, det var ingenting jeg kunne gjøre med den og det viktigste var at han fikk ro nok til å bli frisk, jeg hadde ikke fått sovet på samme rom som han uansett, så om jeg lå hjemme eller i en sykehusseng hadde ikke utgjort noe forskjell annet enn antall kilometer jeg var borte.


Nå har jeg ammet han i over en måned, vekten følger sin egen kurve selv om han ligger lavt på gjennomstnittskurven for alderen hans. Jeg er veldig glad for at han fortsatt får morsmelk, det har på ingen måte vært en dans på roser med ammingen denne gangen. Har flere ganger fått så vonde sår at det har gått på en vilje av stål. Flere ganger tenkt at "nå gir jeg meg", men alikevel bitt tennene sammen og bare holdt ut. Tre uker med pumping ga vel kanskje litt ekstra motivasjon.
Amming er jo den enkelste løsninger, de som virkelig har jobb er jo de som må styre med sterilisering og vasking av flasker, koking av vann og sørge for at de kan lage en flaske over alt.
 Det er jobb det! Så all ære til dem.
(selv om man selvsagt må, så er det jo ikke noe mindre jobb for det om!)


På fredag skal vi til spesialister på riksen, da håper jeg vi får en diagnose.
Han har fått to til nå, ene krever enten operasjon eller behandling i ett år og den andre vil kreve oppfølging antakeligvis til han er stor. Resten håper vi de finner ut av på fredag.
Det har vært mange tunge dager, og noen ganger klyper jernkloen i magen ekstra hardt.
Tanker om å miste han sniker seg inn minst en gang om dagen, da tar jeg meg sammen og tvinger frem positive tanker. Nå har han overlevd så masse, han hadde jo 1% sjans til å komme til verden i utgangspunktet. Han har trosset alle odds, så jeg håper han fortsetter med det :-)

Det er selvsagt en påkjenning, men nå er morskjærligheten kommet for fullt så jeg nyter den lille gutten min og er evig takknemlig for hver eneste dag med han.

Fillip er 8 uker på fredag, veier 4372gr og bruker strs 50.
Han er 36 HO og lengden har vi ikke målt enda.
På natten sover han godt, og han er stort sett i godt humør.
En liten gledesspreder!
                                                                Fillip på 17 mai <3 br="">
Nå får jeg ta kvelden, skal prøve å oppdatere oftere.
Tenkte legge ut bilder fra den siste tiden i morgen!

God natt :-)

22 kommentarer:

  1. Så fint med en oppdatering: ) Lykke til på fredag!

    SvarSlett
  2. Lykke til med alt. <3 Du er ufattelig sterk, og Fillip er utrolig nydelig. :-)

    SvarSlett
  3. Hvis noen kan klare dette, er det dere. Du har vist hvor sterk, åpen og reflektert du er din unge alder til tross. Når du ser deg tilbake om noen år, vil du se at også disse opplevelsene har gjort deg sterkere.

    Be ikke om en lett byrde, men en sterk rygg. Stå på!

    Klem fra Torunn

    SvarSlett
  4. Veldig godt å høre fra deg igjen!! Riktig lykke til på fredag! Klemmer til deg fra meg!

    SvarSlett
  5. Godt å høre fra deg igjen, tenker så ofte på dere selv om jeg ikke kjenner dere. Nydelig liten gutt dere har fått:) Masse lykke til på fredag!

    SvarSlett
  6. Håper de finner ut av hva det er og at han blir bedre og bedre! Sammen er dere sterke, dette klarer dere alle sammen <3 Gode tanker sendes, og en god klem fra meg til deg Linn <3

    SvarSlett
  7. Må bare starte med å si at jeg beundrer deg for hvor sterk du er! Malin og Fillip har en fantastisk mor i deg Linn, som står på og gjør alt for dem. Sender dere gode tanker, og masse lykke til på fredag!

    Klem fra Kristin

    SvarSlett
  8. Hyggelig og høre fra deg igjen. Ønsker deg og dine alt godt <3

    SvarSlett
  9. Han er så fin en gutt, Linn <3

    Tenker mye på dere og håper det meste løser seg så bra som det kan for dere, det fortjener dere alle <3

    Klem

    SvarSlett
  10. Uff,kan ikke forestille meg alle de tanker og følelser dere har vært gjennom de siste månendene :S For en berg og dalbane.
    Håper dere får en diagnose,slik at dere vet hva som feiler han og kan kobbe mot ett mål. Og selvsagt at han blir en frisk gutt <3
    Varme tanker til dere alle.
    Klem

    SvarSlett
  11. Jeg kan virkelig ikke forestille meg hva du går igjennom.. Den ufattelige lykken ved positiv graviditetstest, den grusomme beskjeden, svangerskapet som måtte ha føltes vanvittig langt med så mange nedturer, og et par oppturer.. Huff, nei, jeg vet virkelig ikke hva annet jeg skal si enn at dere har vært knallsterke igjennom dette, og at det virkelig er beundringsverdig alt sammen. Han er så fantastisk nydelig, lille skjønne gutten.. Jeg håper alt ordner seg, det gjør jeg virkelig av hele mitt hjerte. STOR klem til deg <3

    ♥ Lizbethosnes.com

    SvarSlett
  12. Godt og høre noe fra deg igjen!:-)
    Du er sterk Linn,Du klarer alt du vil klare. Virkelig en inspirerende person du,så ung,men alikevell så voksen og flink!
    <3 Lykke til med fremtiden.

    SvarSlett
  13. Vil bare rose deg for at du er så åpen og ærlig med bloggleserne dine om situasjonen dere står ovenfor nå, og det uten å utlevere din sønn og hans sykdom. Masse lykke til fremover til dere!<3

    SvarSlett
  14. Vær så snill og åpne instagram profilen din igjen! Jeg har fulgt deg lenge, men har ikke instagram selv siden mobilen min ikke tillater det :(

    SvarSlett
  15. <3 åh!! Å lese dette rører mammahjertet <3

    SvarSlett
  16. Er sååå glad for å høre fra deg igjen, titter innom hver dag for å se om det har skjedd noe nytt med dere:) Jeg beundrer styrken din. Ønsker deg og dine det aller beste fremover.

    SvarSlett
  17. Hvordan har DU det opp i alt? Får du satt av noe tid til deg selv innimellom? Syntes du er utrolig sterk! Masse lykke til på fredag! <3

    SvarSlett
  18. Godt å se en oppdatering herfra igjen! Du virker utrolig sterk! Håper dere finner ut av alt, og at det går oppover for dere, det fortjener du!

    SvarSlett
  19. Godt å høre fra deg igjen Linn! Ta vare på deg selv <3
    Håper det gikk bra på fredag!
    Klem Susanne

    SvarSlett
  20. Håper det går bra med dere!!

    SvarSlett