Svangerskapet

25 Juli tok jeg en test, den ble svaakt positiv. Det var en uke før forventet mens.
Men med humørsvigninger som ikke lignet grisen, og pupper som plutselig var ømme som de aldri hadde vært før, så kom det en mistanke snikende. Når jeg plutselig hadde luktessans som en sporhund i tillegg, så visste jeg det vel egentlig innerst inne. Men jeg ville ikke helt innrømme det ovenfor meg selv, det var jo egentlig et ganske dårlig tidspunkt, med tanke på at jeg skulle begynne på skolen et par måneder etter.  Men når mensen ikke kom en uke etter, mannet jeg meg opp til å ta en ny test. Tre tester ble kjøpt inn, to vanlige og en digital. Når den vanlige fikk strek omtrent med en gang, så tok jeg den digitale rett etterpå.
Og den lyste jo "gravid 2-3", så da var det ikke så mye tvil!

Ble veldig glad med en gang, kriblet litt i magen og jeg sendte melding til Halvard.
For han kom det ikke som noe sjokk, han var overbevist om at jeg var gravid allerede før jeg tok testen :-)

Opplevde igrunnen bare støtte denne gangen, hjalp kanskje å være 19år  og ikke 15 som sist.
Jeg rekker jo å bli 20 før nestemann kommer, så jeg blir jo igrunnen en ganske ung tobarnsmor.
Tenker at det passer veldig fint for oss, dette blir siste barnet så jeg skal prøve å nyte svangerskapet så godt det lar seg gjøre. Med Malin var formen helt elendig fra uke 25 på grunn av en rygg som ikke tålte den voksende magen så godt. Det resulterte i ukentlige timer hos fysioterapeut, og mye smertestillende i samråd med lege. Jeg gråt mange tårer på slutten, det var en konstant smerte uansett hva jeg gjorde, og søvn ble tilnærmet umulig fordi ingen stillinger var behagelige.
Fødselen til Malin var to dager i smertehelvete, før hjertelyden hennes gikk fra 180 til 26, de mest skremmende minuttene i livet mitt. Det ble totalt panikk på fødestuen, og jeg ble trillet på operasjonsbordet i full hast. Ti minutter etter var hun ute :-)
Det endte heldigvis godt den gangen, men neste gang tar jeg ingen sjanser.
På grunn av tidligere opplevelser med overgrep, har jeg fått total angst for alt som har med fødsel/gynekolog og undersøkelser nedentil generelt. Før fødselen til Malin hadde jeg ikke turt å si ifra om det, da det fortsatt var en ting jeg ikke klarte å snakke om.
Nå derimot, har jeg fått både hjelp og oppfølging rundt det. Så denne gangen skal jeg stå på mitt, og gå veien mot planlagt keisersnitt så opplevelsen blir god, istedet for traumatisk.

Malin kom i Februar 09, og babyen kommer i Mars 13. Så det blir fire år mellom dem, noe jeg egentlig synes er helt perfekt! Har aldri drømt om to tette, så fire år er veldig ideelt for min del.

Her inne vil det komme ukesoppdateringer etterhvert, jeg er nå i uke 13 og venter på time på riksen for å finne ut om babyen i magen er frisk. Det ble målt en nakkefold på over 3mm på ultralyd, noe som kan være en indikasjon på at noe ikke er som det skal.
Tung ventetid, men vi får forhåpentligvis snart svar!