lørdag 1. september 2012

Min historie.

Jeg har så mange vonde hemmeligheter.
Alt har en forklaring, men av hensyn til andre har jeg ikke villet dele det.

Men nå er jeg kommet til det punktet at jeg er ferdig med å ta hensyn.
Når det aldri blir tatt hensyn til meg, og noe av det som kan gi meg mer fred er å faktisk fortelle ting som de er, så tar jeg det store skumle steget og gjør det.

Jeg vokste ikke opp på en normal måte, som mange av dere allerede vet.
Livet mitt startet faktisk i ettervern, en avsluttende del av rusavvenning.
Det var mitt første hjem.
Jeg husker ikke så mye, og de tingene jeg husker er som regel ikke positive.
Nøkkelordene til hvordan tilværelsen min i barndommen var er omsorgssvikt, psykisk sykdom, barnevern, jevnlige avrusninger/innleggelser på psykriatisk, vold, misbruk av narkotika og alkohol, flyttinger og nye skoler og omsorgspersoner.

Jeg har vært innom over ti forskjellige skoler, og hvor mange hjem jeg har hatt har jeg ikke telling på. Det er langt over 30.
Det var gøy de tre første, etterhvert ble det vondt.
Vondt fordi jeg visste at menneskene jeg ble kjent med bare var midlertidige, og at rommet mitt ikke kom til å være mitt lenge. Jeg rullerte mellom mamma, pappa og foster/avlastningsforeldrene mine Jan og Ragnhild.

Det er de som kan takkes for at jeg er noe i det hele tatt.
Hadde det ikke vært for at Jan og Ragnhild kom inn i livet mitt før jeg ble 2, så hadde jeg ikke klart meg som jeg gjør. De har vist meg hva en ekte familie er, hvordan kjærlighet skal være, og hvilken rolle foreldre egentlig skal ha. De har hatt bøttevis med tålmodighet, omsorg og ting jeg ikke kan sette ord på en gang. Det samme har hele familien deres, de har behandlet meg som en del av dem siden dag en. De var "min ene". En trygg armkrok, en rolig tilværelse.
Jeg trengte aldri være redd for hva jeg ville våkne opp til der, trengte aldri å bekymre meg for å våkne av bråk, eller av at noen kommer snublende dritings inn døra midt på natten.

Jeg har noen minner som gjør meg fysisk kvalm, noen øyeblikk som viser seg i plagsomme flashbacks på dårlige kvelder. De får meg til å miste pusten når jeg gråter, fordi jeg føler noen holder meg fast fysisk, og klemmer til så jeg ikke får puste. Jeg er så var for at noen tar meg i ansiktet eller i håret, det er reflekser jeg ikke blir kvitt. Jeg vet ikke om du vet.
Jeg vet ikke om du husker alt, det var jo ikke alltid du var klar i hodet.
Jeg var dessverre det.

Helt fra jeg var liten, har jeg slitt med følelsen av å alltid være til bry.
At jeg var uønsket, mislykket og den som skapte alle problemene.
Jeg kunne ikke helt forstå hva jeg gjorde galt, men jeg var sikker på at det var min feil alt sammen.
Det var aldri forutsigbarhet over noe, den ene dagen var jeg der og den andre der.
Jeg visste aldri hva jeg kom til å våkne opp til, eller hvorfor.
Men det som satt mest, var dårlig samvittighet. Jeg tok alt på mine skuldre, følte det var mitt ansvar og få ting bra igjen. Så mange brutte løfter med "det skal aldri skje igjen" at jeg til slutt ikke hadde tillit igjen.
Helt fra jeg var åtte, slet jeg med å få sove om kvelden.
Jeg fantaserte om å forsvinne, og bøkene ble redningen. Jeg forsvant inn i den ene boken etter den andre, det har gått tusenvis av timer til lesing.

Alt fortsatte i større og mindre grad til jeg var 15, og sto med en positiv graviditetstest hos helsesøster.
Jeg følte det var en enveisbillett ut fra det jeg kom fra, jeg følte jeg hadde fått en ny sjanse.
En sjanse til å gi mitt eget barn, det jeg aldri fikk.

Jeg flyttet inn sammen med pappaen til Malin, i kjellerleiligheten i huset til foreldrene hans.
Der bodde vi til Malin var 8mnd, før det ble for lite med under 30kvm og ett soverom.
Stolt og fornøyd med og ha fått leiligheten jeg var på visning på, flyttet vi inn i egenleid leilighet noen uker etter. Det var så godt, og alt føltes så bra. Så ble han permitert, helt uforventet og da hadde vi ikke råd til og bo der mer. Jeg fikk kun barnetrygd for Malin, og bidrag for meg siden jeg var under 18, og det var ikke nok til alle utgiftene. Så da flyttet jeg inn i et hus mamma leide en periode.
Hun sto som leier i kontrakten, fordi jeg var under 18.
Der bodde vi en stund, før det skjedde noe som gjorde at ikke vi kunne bo der på grunn av min og Malins sikkerhet. Jeg var så fortvilet, og ringte pappaen min for hjelp for første gang.
I og med at jeg fortsatt var under 18, ringte han til barnevernet og forlangte at de hjalp til med situasjonen jeg sto i, jeg var så fortvilet for det var ikke noe jeg hadde gjort. Det var en konsekvens av en annen av mine nærmeste sine handlinger, som kunne gå utover oss. Jeg var ikke villig til å ta den sjansen med Malin hos meg. Jeg følte meg ikke trygg, og hele situasjonen ble heldigvis tatt på alvor, så jeg fikk hjelp med flytting. Jeg flyttet inn i en leilighet i Vennesla, og der bodde jeg frem til stefaren min døde. Da tok jeg det største valget jeg har tatt, jeg flyttet åtte timer unna.
Inn til mamma og lillesøster, for å være der for dem.
Det gikk bra de første månedene, så gikk det bare ikke mer.
Det er vanskelig med fire menneskers sorgreaksjoner, når man lever så tett.
Leilighetsmarkedet var umulig, det var ingen steder å flytte til. Umulig og få leilighet som 19år og alenemor, når det var så mange andre som ville ha leilighetene som var bra.
Heldigvis hadde jeg Maria, et menneske jeg ser opp til og som lever det livet jeg vil leve.
Stabilt og trygt. Hun så situasjonen, hvordan alt slet på meg. Og etter litt tenking, tilbydde hun seg å la oss bo der frem til vi fant leilighet. De har et svært hus, med mange soverom, så vi fikk rom i kjelleretasjen, og delte alt annet. Jeg takket ja, fordi jeg visste at det ville være bra for meg og Malin. Fordi jeg visste jeg ville få den støtten jeg trengte, for på det tidspunktet var jeg så sliten og langt nede at jeg virkelig trengte at noen ga meg en hjelpende hånd. Etter mange dype og gode samtaler, omsorg og forståelse fikk jeg sakte men sikkert tilbake gnisten. Jeg begynte å sove godt igjen, og følte endelig at jeg hadde det bra. Så var vi så heldige at vi fikk en leilighet som var helt perfekt for oss, etter nesten fem måneder hos Maria og familien hennes. Da hadde jeg fått tilbake styrken, og følte meg mer enn klar nok for å fortsette videre alene.
Jeg ble så dypt såret etter bruddet med pappaen til Malin (som jeg velger å ikke utdype her, av hensyn til Malin) at jeg egentlig tenkte at jeg aldri ville være i noe forhold igjen. Og hvertfall ikke med Malin inni bildet.
Så traff jeg Halvard, og da forandret alt seg.

Hele synet mitt på forhold, og menn ble snudd og jeg turte å satse.
Det har jeg ikke angret på en eneste gang.
Nå bor vi sammen i rekkehus, og både jeg og Malin stortrives.
Han har tatt en foreldrerolle for Malin, og hjelper meg i hverdagen.
Men etter to år alene, har jeg lært at jeg kan stå på egne ben og at jeg alltid reiser meg etter at jeg har falt. Jeg er ikke avhengig av han økonomisk eller psykisk, men føler at han er en berikelse i livene våre. En som gjør hverdagene enklere og komme seg igjennom, og en som letter alt jeg har på skuldrene. Jeg sover som et barn, og har mindre bekymringer enn jeg noen gang har hatt.

Jeg tok et oppgjør med all skyldsfølelsen jeg har følt så lenge jeg kan huske, og bestemte meg for å gi slipp. Det var ikke min feil, det var ikke jeg som valgte foreldre eller oppvekst.
Det var ikke jeg som gjorde noe galt, og det var ikke jeg som var årsaken til at ting var som det var.
Nå er det jeg som må ta ansvar for mitt liv, og mine handlinger.

Det skal jeg gjøre med å fortsette og kjempe for en god tilværelse.
Gi Malin en god oppvekst, og sørge for at hun alltid vet hvor ufattelig glad jeg er i henne, og hvor mye hun betyr for meg. Det at noen sier jeg gir Malin samme oppvekst jeg fikk, gjør meg forbanna.
Jeg er sikker på at dere som har fulgt meg siden starten, veldig enkelt kan se at ikke det er tilfelle.
Jeg har aldri hatt barnevernet inni bildet etter at Malin ble født, utenom flyttehjelpen som gikk på meg, og ikke bekymring for Malin. Det har aldri vært bekymringsmeldinger, eller tiltak fra barnevernet som går på Malin, og meg som mamma. Det har aldri vært behov for det, for jeg har aldri hatt hverken rus eller alkoholproblemer. Ei heller utsatt henne for omsorgssvikt, eller vold.
Jeg har gitt alt, og det har faktisk vært mer enn bra nok. Og det er jeg stolt over.

Jeg har kanskje ikke fullført utdannelsen min enda, men jeg har gitt Malin tre år med daglig omsorg, og bygd opp et sterkt og solid forhold mellom oss. Samtidig som jeg har fått bearbeidet mine egne ting, slik at jeg nå er mer enn i stand til å takle skolehverdagen, og etterhver et nytt barn nå.
Malin har faktisk vært størsteparten av grunnen til at jeg er der jeg er idag.

Jeg vet ikke om noen orker å lese alt, men nå føler jeg at jeg har alle skjelettene mine ute av skapet, og det gjør meg sterkere. Jeg har allerede bevist for meg selv at jeg er god nok, og det er det aller viktigste. Dette er litt av min historie, og grunnen til at jeg er den jeg er og har slitt med det jeg har gjort opp igjennom. Kanskje det blir litt enklere å forstå hvorfor jeg er som jeg er.

"1,2,3 - publiser"


131 kommentarer:

  1. sender deg en stor klem!

    SvarSlett
  2. Har lest bloggen din i flere år, og fordi du deler ikke bare oppturer men også nedturer, har jeg fått innblikk i en god del av dette tidligere - men du er så TØFF Linn! Du er kjempetøff, og det vil jeg si deg. Du har gått gjennom utrolig mye, så uendelig mye mer enn noen burde måtte, og du har absolutt gitt Malin alt du ikke hadde og mer. Du er en fantastisk mor for Malin, du har alltid stilt opp, dag og natt, selvom du ikke selv har fått støtte nok alltid. Jeg tror på deg, det gjør jeg virkelig, og når jeg har hatt det vanskelig har det faktisk hjulpet å lese dine innlegg - for jeg tror på deg, som har gjennomgått alt dette, når du skriver at det er mulig å reise seg igjen. Du har gitt meg litt styrke der :) Stå på Linn, nyt et godt liv som du har fortjent, du er et godt forbilde!

    SvarSlett
  3. Vet ikke hva jeg skal si.. Det er trist at du har hatt det slik i oppveksten din. Jeg beundrer deg veldig for den styrken du har! Du har virkelig god grunn til å være stolt over deg selv og det du har skapt ut av livet ditt. Malin er heldig som har deg til mamma, og du er heldig som har Malin. Hun kunne ikke fått en bedre mamma enn deg. Sender gode tanker og en varm klem til deg, sterke, vakre, gode og unike Linn.

    SvarSlett
  4. Jeg har lest bloggen din helt siden begynnelsen, men aldri kommentert. Hver gang jeg leser et nytt innlegg, tenker jeg på den gangen du skrev at du trillet barnevogna gjennom striregn, samtidig som du ammet Malin i et bæresjal eller noe. Supermamma, tenkte jeg da. Og det tenker jeg ennå. Ikke at det betyr noe hva jeg synes, men jeg tror du inspirerer mange til å stå på - uansett bagasje de bærer på. Når man leser en blogg så lenge, så blir man nesten litt "knyttet til" og glad i personen man leser om livet til. Jeg kommer aldri til å treffe deg eller kjenne deg, men jeg er så glad på dine vegne. Så vanvittig glad.

    SvarSlett
  5. Fulgt deg fra starten men aldri kommentert.. Før nå. Du har absolutt ingenting å være flau over eller noen å ta hensyn til. Jeg opplever deg som reflektert og voksen. I dette innlegget har du ikke tråkket noen på beina eller lagt ut om noen andres liv. Som du sier, dette er en del av din historie! Hadde det vært noen andres historie ville de nok vært tydelig bitre over dette livet som du beskriver, ditt liv, men det virker som om du er over det og klar for å fortsette videre. Stor respekt til deg for alt du klarer å få til for deg selv og Malin. De færreste med din historie hadde fått til så mye som deg. Du kan nå langt, og har allerede gjort det. Så langt du selv vil faktisk! Lykke til videre til deg, tøffa :)

    SvarSlett
  6. Hei. Jeg som selv er mamma, får helt vondt i mammahjertet mitt av å lese dette. Jeg får lyst til å klemme deg (selvom jeg ikke kjenner deg) og bare klemme litt til, litt for lenge. Sånn som de beste vennene gjør. Det er mitt svar på det du skriver. Jeg har aldri kommentert før, men nå skreik det i mammahjertet mitt. Du er en utrolig tøff jente og du har en nydelig datter, som ser ut til å ha alt hun trenger og litt til! Det er bare å fortsette i samme duren. Man kan lage sin fremtid, men ikke gjøre noe med fortiden. Så se fremover :) jeg sender en god og altfor lang klem ;)

    SvarSlett
  7. Du er virkelig utrolig! Måten du har taklet barndommen din, og gjort alt for at Malin ikke skal få den samme, er helt fantastisk. Du har gitt Malin en veldig bra oppvekst, de som sier noe annet aner ikke hva de snakker om, og det er tydelig at de ikke har fulgt deg fra starten. Det inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha fulgt bloggen din fra starten av er at Malin har kommet i første rekke hele tiden, og at alt det du gjør, gjør du ut ifra hva som vil bli det beste for jenta di.

    Du er rett og slett en fantastisk mor, og et flott menneske. Vær stolt av deg selv, det har du ALL grunn til!

    SvarSlett
  8. Sterkt.. Tøft gjort av deg å skrive dette! Stå på videre!: )

    SvarSlett
  9. Du er fantastisk Linn!

    SvarSlett
  10. Stå på Linn, og gjør ditt beste ! du kan ikke gjøre noe annet enn det ! Du e god Linn ! <3 Leser bloggen din vær dag, og gleder meg til å følge deg videre med alt.. både deg, Malin, Halvard, sønnen hans, og deres lille baby på vei ! :D <3 STOR KLEM SENDES DERE ALLE !

    SvarSlett
  11. Stå på Linn. Jeg oppfatter deg som en veldig reflektert voksen. Jeg tror det gjorde deg godt å få ut en slik historie - for nå er muligheten der for deg til å gå videre i livet! Personlig har jeg aldri lagt noen bekymring på at du ikke gir Malin alt - du oppfattes som veldig flink når det gjelder oppdragelse og håndtering av hverdagen.

    Jeg ser opp til deg, og er gjennom den perioden jeg har fulgt bloggen din samt lest dette innlegget stolt av deg.

    SvarSlett
  12. <3
    Jeg er like gammel som deg, men føler meg så mange år yngre. Jeg så en kommentar over, hvor begrepet supermamma var nevnt.det beskriver også så godt hvordan jeg ser på deg som mamma! Som person kan jeg egentlig bare beskrive deg som super. Stå på! Du tar så mange små steg hver eneste dag at du kommer lengre enn de fleste, både som menneske og som mamma.

    SvarSlett
  13. Tenker det var deilig for deg å dele dette med andre, alt blir så mye bedre når det er ute, man slipper å holde alt for seg selv. Er så mye jeg gjerne skulle ha delt med andre angående oppveksten min også, men jeg er ikke helt der enda. Har som deg heldigvis verdens mest forståelsesfulle samboer og en liten baby i magen:) ønsker deg og dine alt godt.

    SvarSlett
  14. Utrolig bra innlegg. Sterkt, ærlig og viktig. Du virker som ei utrolig flink jente, som gjør en fantastisk jobb med deg og dine. Ønsker dere masse lykke til!

    SvarSlett
  15. Utrolig trist å lese alt dette, satt me tårer i øynene til slutt. De beste er at du har alt bra nå! :) lykke til me barne som skal komme å ikke mins din NYDELIGE datter Malin :)

    SvarSlett
  16. JO, jeg leste alt! Og det endte i fortvilelse og tårer!

    Åh, Linn. <3 jeg forstår det er uendelig mye vi ikke vet om, ting som er veldig vonde for deg, og jeg kjenner jeg mister munn og mæle... Det skal ikke være sånn! Men heldigvis er du en mor til Malin som du tydeligvis selv burde hatt. For du er en god mor, og du har klart deg utmerket godt på egenhånd, ingen skal noen gang få fortelle deg noe annet.

    Du er helt fantastisk og et vakkert menneske, aldri tvil på deg selv. Tenk, Linn, du HAR en familie nå! :D Snart kommer det et lite bøllefrø til og jeg kjenner jeg gleder meg, haha, selv om jeg aldri har møtt deg på ekte så har jeg fulgt deg aktivt siden Malin var pitteliten baby! Du er et forbilde for mange, og jeg håper du vet at du er one of a kind.

    :)

    Sporet litt av, men av og til er det det som trengst.

    Stor klem fra meg og Amalie! :) <3

    SvarSlett
  17. Du har all grunn til å være stolt av deg selv! :) Jeg synes du virker som en moden og reflektert jente. Og har alltid syntes at du virket som en god og ansvarlig mamma. Det at du tar lærdom av de tingene som er gjort feil mot deg i din egen barndom, det er en veldig god egenskap å ha. Stå på, Linn! :)

    SvarSlett
  18. Okei, du er fantastisk! Vet ikke hva annet jeg kan si. Har ikke ord. Det å vokse opp på den måten du har gjort, men likevel klare å gi Malin en fantastisk oppvekst, det er beundringsverdig

    SvarSlett
  19. Du e fantastisk!! syns du gjør en kjempe jobb m malin!! fin og sunn jente har du- alltid velstelt og nydelig ;) ikke bruk enerien din på drittfolk som ikke har peiling! du e en super mamma! skole kommer etterhvert- du e jo ung ;) lykke til m kjæresten og babyen- godt livet smiler igjen ;)

    SvarSlett
  20. Tøff historie du har,men du er en fighter,tydeligvis!
    Lykke til med ditt nye liv som samboer og snart tobarnsmor :-)
    Ønsker deg alt godt.

    SvarSlett
  21. Du er så tøff. Virkelig - jeg beundrer deg virkelig, Linn! Takk for at du deler historien din, du gir nok et håp til mange!

    SvarSlett
  22. Du er utrolig dyktig som har kommet deg gjennom alt, lært og blitt sterkere av det!

    SvarSlett
  23. Åh, dette er det beste innlegget jeg har lest Linn! Leste alt sammen, ble helt fengslet og jeg har ikke hatt noen anelse om hvordan du har hatt det :( Lykke til videre og jeg ønsker deg alt godt! <3

    SvarSlett
  24. Du er fantastisk sterk! Stor klem til deg:-)

    SvarSlett
  25. Du er utrolig! Et levende bevis på at det alltid finnes håp. Håper du vil få mange gode år fremover, og et stabilt og godt liv. I alle årene jeg har lest bloggen din, er det en ting jeg er 100% sikker på: du er en vanvittig god mor! Du har tenkt på alt og tatt så utrolig godt vare på Malin. Bare ved å se bilder av Malin kan jeg se at hun har det godt. Nå vil jeg bare ønske deg lykke til, Linn. Lykke til med Malin, den lille, Halvard og mest av alt deg selv! <3

    SvarSlett
  26. Jeg er også en av de som har fulgt deg siden starten, men ikke kommentert noe særlig. Du er så TØFF Linn! Beundrer deg veldig! Håper at jeg en dag kan bli en like fantastisk mamma som du er! Malin er så heldig som har deg! Og ja, jeg leste selvfølgelig hele innlegget ditt. Det er det som er så bra med deg, du skriver så engasjerende at det ikke går ann å stoppe. Ønsker deg alt godt!
    Klem fra Anette.

    SvarSlett
  27. wow! du har virkelig all grunn til å være stolt av deg selv! jeg beundrer deg!

    SvarSlett
  28. Mamma til to prinsesser2. september 2012 kl. 03:05

    Er virkelig imponert over deg. Har fulgt deg på bloggen siden Malin var bare liten baby, og kan med hånden på hjerte si at jeg ikke har vært borti noen som har gjort så mye for sitt barn som det du har gjort. ( for å være ærlig: i begynnelsen tenkte jeg innimellom at du prøvde veldig hardt, men forstår jo nå hvorfor!!!)- ikke negativt ment!!! Detstørste du har gjort for ditt barn må jo være at du har brutt den onde sirkelen. For i motsetning til din egen oppvekst setter du Malin foran alt, dette er virkelig beundringsverdig. Det er jo ikke det du er lært opp til. Så når du skal ta utdannelse etterhvert (det kommer du til å fikse) kan du velge og vrake. Det du vil bli, det kommer du til å klare. Du er en sterk, klok og flott person med et hjerte av gull. Du er heldig som har funnet Hallvard, men han er minst like heldig som har funnet deg <3 den betydningsfulle ene, jeg tror ikke folk forstår hvor viktig og riktig dette er. Det er du et godt bevis på. Tenk på det hvis du vet om noen som har det vanskelig i oppveksten, vær den ene og du kan "redde" et barn. Klarer ikke å sette meg inn i det at man ikke tar vare på sitt eget barn, og ønsker og gi det det beste. Jeg er selv sosionom, men barnevernskontor tror jeg ikke jeg kan jobbe på med det første. For meg er det en selvfølge at man gir barna sine det beste, selv om jeg vet at virkeligheten langt i fra er sånn!! Stå på videre, og fortsett som du gjør. Og fortsett med skrivingen hvis det gjør deg godt. Du inspirerer og hjelper mange andre også ved å gjøre dette. Du har lov å tenke på deg selv, og ikke alle andre bestandig. Ble virkelig rørt av innlegget ditt, og håper vi får følge deg videre. Nyt tiden som gravid, og gled deg til Malin blir storesøster. Ikke la deg spise opp av den dårlige samvittigheten ovenfor storesøster, for den vil komme. Men tenk da at disse to kommer til å få et sterkt søskenbånd, og masse glede av hverandre. Jeg vet hva dette innebærer;)

    SvarSlett
  29. Du har hatt en tøff oppveskt, og det er helt sikkert, men du er sterk og fantastisk! Du har gjort en kjempe jobb med Malin, du har fått en fin og sun jente og du har gjort alt for Malin og mer, jeg beunderer deg! Masse lykke til med kjæresten og den lille som kommer:) Klem

    SvarSlett
  30. Klem<3 så ufattelig trist at et lite barn må oppleve slike ting, et barn burde slippe å ha andre bekymringer enn om det får lørdagsgodis eller kan gå med prinsesskjole i barnehagen. Det gjør vondt å høre din historie. Samtidig gjør det meg glad å høre hvor lykkelig du er nå, du fortjener virkelig og ha det bra:-) og malin kunne ikke fått en bedre mamma enn deg:-) har ved flere anledninger blitt imponert over din utøvelse av mammarollen:-) lykke til videre!

    SvarSlett
  31. åh, Linn. Barndommen din vil nok alltid følge deg og være en del av deg, men etterhvert vil den ikke ødelegge deg lenger. Den vil være der, og en dag vil du forhåpentligvis skjønne at du aldri ville blitt så sterk hadde det ikke vært for den.
    Jeg er litt usikker på hvor lenge jeg har fulgt bloggen din, men det tok ikke lange tiden fra du begynte å blogge, til jeg oppdaget den. Jeg har flere ganger tenkt på hvor fantastisk du er, som reiser deg gang på gang. Ja, du må pga Malin, men selvom man må reise seg betyr det ikke at man fungerer. Du er virkelig beundringsverdig, du tar tak i problemene dine, og kommer deg et steg fremover.
    Jeg kjenner meg sånn igjen i historien din.. Det var aldri alkolisme osv i barndommen min, men det var en alenemor som var bipolar (manisk depressiv). Nå har jeg vært så "heldig" at jeg bare husker brøkdeler av barndommen min. Det er veldig lite jeg husker, og jeg vil regne med det er fordi hjernen har blokka alt det vonde ut. Jeg vet hvor vondt jeg har hatt det (ut i fra hva andre og mamma har fortalt meg), men jeg husker minimalt av det. Men, jeg tror aldri jeg hadde vært så sterk som jeg er i dag, hadde jeg ikke lært å ta ansvar for meg selv i så tidlig alder, være selvstendig, og aldri gi opp.

    Du får fortsette å bearbeide alt som har skjedd, men husk å nyt livet ditt! Det virker som du har det veldig bra nå, og det skal du ta vare på, og kjenne på :-) Ting har skjedd slik at du aldri trodde på kjærligheten igjen, men se nå :-) Der er den! Ta godt vare på den, og kooos deg videre. Lykke til med lille nurket, gleder meg på deres vegne :)

    SvarSlett
  32. Jeg leste alt, og sitter igjen tårevåte øyne. Har fulgt deg siden Malin var pitteliten og du er en fantastisk mamma for Malin! Og du er så tøff, og jeg unner deg en fantastisk kjæreste som du har nå og alt som komme med.

    Så glad for at livet smiler til deg nå <3

    SvarSlett
  33. Jeg har også fulgt deg siden Malin var liten. Jeg har alltid tenkt at du er en fantastisk person, som mamma og som deg. Du er sterk som kommer fram med alt det vonde du bærer i hjertet ditt, en tung oppvekst gjør det virkelig hardt å komme seg videre. Som en annen sa litt lengre opp, det vil alltid være en del av deg.. Men det skal ikke stoppe deg.
    Det gleder meg å lese at du har funnet en som virkelig er der for deg, viser deg omsorg og kjærlighet slik en ordentlig kjæreste skal gjøre.
    Jeg ønsker deg, Malin, lille spire og kjæresten din alt godt her i livet!

    SvarSlett
  34. Du er råsterk, det er alt jeg egentlig har å si! Har fulgt deg en god stund nå, og jeg er imponert over hvor godt du takler alt, at du klarer å gi Malin alt du ikke fikk er beundringsverdig! Jeg bruker aldri å kommentere, beklager for det, men i dag måtte jeg bare :)

    SvarSlett
  35. Jeg føler sånn med deg, Linn. Vi har noen likheter i oppveksten. Rusproblemer, flytting, skumle hendelser, aldri vite..det er helt jævlig :( Det var når jeg ble gravid at jeg innså at ingenting var min feil. De har ødelagt for seg selv, men også mye for oss som har vært midt inni det. Jeg skjønner ikke at noen kan gjøre noe sånt mot sine egne barn. Jeg kunne aldri ruset meg eller drukket (mer enn et par enheter) foran det kjæreste jeg har! :(

    Det er så fint å se at du har reist deg, innsett at det ikke var din feil, og at du nå kan gå videre. Ønsker deg masse masse masse lykke til med ny baby også :)

    Hilsen mitafahita ;)

    SvarSlett
  36. Stå på videre Linn! Du er en helt fantastisk mamma for Malin :) Jeg blir så imponert av deg. Gang på gang møter du dritt, men du reiser deg opp uansett! Er ikke mange som hadde klart det altså. Det er så herlig å lese at det begynner å gå framover, jeg er sikker på at alt kommer til å ordne seg :) Du framstår som mye eldre enn du er, og det er nok på grunn av alt du har opplevd. Jeg er 23 og har ikke barn ennå, men jeg ser opp til deg og hvordan du oppdrar Malin! Jeg føler jeg har lært mye av bloggen din, og det kommer jeg til å få bruk for den dagen jeg får barn :) Ønsker deg masse lykke til med skolegang og graviditet, det kommer til å gå så bra :D <3
    Elisabeth

    SvarSlett
  37. Har fulgt bloggen din lenge, men bare kommentert et par ganger.. Jeg må si at du er sterk, Linn! Stå på videre! Du har opplevd mye, både positivt Og negativt.. Men se heller fremover :) tenk på det du har nå som gjør deg lykkelig :) en god kjæreste, en herlig datter og en til på vei <3 ting går fremover for deg å det er jeg glad for På dine vegne!

    SvarSlett
  38. Jeg er evig takknemlig for at det finnes bloggere som deg, som blogger om så mye mer enn hva som er dyrest og finest. Kjenner jeg blir så stolt av å kunne lese bloggen din, du gir leserne (hvertfall meg) så innmari mye å tenke på med de dype innleggene dine. Du er utrolig sterk, tøff og målrettet, noe du viser gang på gang på gang! Du er et så godt forbilde for så mange, og ikke minst en fantastisk mor som virkelig vet å vise omsorg og kjærlighet til datteren din. Jeg ønsker deg all lykke videre! :)

    SvarSlett
  39. Kjære deg! Du er flink, blir imponert! Har sett fra starten av at du er en super mamma, malin har det fantastisk. Du kan være stolt over deg selv! Stor klem fra meg.

    SvarSlett
  40. Sitter her med tårer i øynene, etter å ha lest gjennom alt. Du er utrolig sterk,Linn! Jeg beundrer deg virkelig og ønsker deg all lykke videre i livet! Du fortjener virkelig å ha det bra! :-)

    SvarSlett
  41. Hei Linn, ville bare legge igjen en kommentar, noe jeg tror jeg aldri har gjort før. Jeg har fulgt bloggen din lenge selv om livene våre er ganske ulike. Syns at styrken din er beundringsverdig og at jeg lærer noe om meg selv ved å følge deg. Tusen takk.

    SvarSlett
  42. Takk for at du deler! Du er sterk, og du kommer til å få et fantastisk liv, det tror jeg virkelig. Husk, dette er bare starten!! Jeg ønsker deg absolutt alt godt videre, og følger deg på veien, i det du deler på bloggen din.
    Ella78

    SvarSlett
  43. Du har en sterk historie. Og du er tøff som deler den med oss !
    Du er ei sterk jente, du er fantastisk og jeg beundrer deg !

    SvarSlett
  44. Du er sterk, Linn! Det er en rørende historie du har å fortelle.

    SvarSlett
  45. Jeg har fulgt deg helt siden du begynte med bloggen
    og jeg synes du er en utrolig sterk person.
    Det er utrolig tøft av deg å dele så mange vonde
    minner og din erfaring av en tøff oppvekst.
    Jeg synes det er helt fantastisk at du har kommet
    dit du er i dag, og jeg ønsker deg hell og lykke
    på veien videre. Malin er heldig som har deg!
    Jeg virkelig beundrer seg!

    SvarSlett
  46. Hei Linn,
    Er SÅ stolt over deg :)
    En god klem <3

    SvarSlett
  47. Å herlighet! Nå er jeg sykt flau over meg selv for å ha tenkt at detv ar så slapt da du slutta på skolen i fjor. Fikk meg en skikkelig skyllebøtte nå, håper jeg aldri dømmer noen mennesker igjen. Jeg ante ikke hva du har gått gjennom, det er virkelig beundringsverdig at du klarer deg så bra, er jo virkelig ingen selvfølge! Du er et fantastisk forbilde, det må jeg si! Og igjen, dette er jo også et sykt eksempel på hvorfor man ikke skal dømme andre mennesker!

    SvarSlett
  48. takk for at du deler! har vært leser fra dag 1, og vet at Malin får det beste av det beste. Stå på!

    SvarSlett
  49. Har lest bloggen din fra dag en, Tenker litt på hva jeg skal skrive for at du skal forstå hvor utrolig flink, omsorgsfull,målrettet ,sterk og en vakker mamma du er !
    Mange skulle ha hvert som deg .
    For en sånn stå på vilje skal man lete lenge etter !:)
    Fortsett med det du gjør og alt ordner seg for snille jenter :)

    -May Helen

    SvarSlett
  50. Du er utrolig sterk og en helt fantastisk person og mamma!! Aldri tvil på det!! :) Sender deg mange varme klemmer <3 <3 <3

    SvarSlett
  51. Sitter med tårer i øyene Linn. Ord strekker virkelig ikke til.
    Jeg har lest bloggen din siden du var sammen med roger, og jeg VET at du alltid har satt Malin først!
    Du er en fantastisk mamma, rett og slett et forbilde. Aldri kommer Malin til å få en så grusom oppvekst som deg, rett og slett fordi hun har den moren hun har.
    Du skal være stolt av deg selv, du har virkelig kommet langt!!

    SvarSlett
  52. vær akkurat den du er - du lykkes!
    Du er sterk, utrolig sterk.
    Takk for at du deler ditt liv med oss. Det er fantastisk å følge dere.
    Du kommer til å bli akkurat hva du vil. Nettopp fordi du vet hva livet dreier seg om, og hvem som trenger tiden din mest.
    Lykke til videre, jeg gleder meg til å følge dere videre framover, akkurat som jeg har gjort siden du startet bloggen.

    SvarSlett
  53. Jeg synes du er kjempeflink og sterk! Jeg er sikker på at Malin har det helt supert med deg som mor. Er jo heller ikke bare negativt å ha barnevernet inni bildet for en periode hvis man har det vanskelig. Det behøver ikke å bety at men er en dårlig mor eller far om man trenger hjelp.
    Stå på videre, Linn! :)

    SvarSlett
  54. Du virker som et fantastisk menneske, Linn!
    Jeg beundrer deg virkelig!
    Har lest bloggen din over lengre tid nå, men sjelden lagt igjen spor etter meg. Det følte jeg var rett nå.
    Fortsett den jobben du gjør nå, med deg selv, Malin og forholdet til Hallvard, så er jeg sikker på at du kommer deg langt her i livet :-)
    Ønsker dere masse lykke til med den lille som kommer!

    Klem fra Nord.

    SvarSlett
  55. Wow. I fare for å gjennta det mange, mange andre har skrevet: dette var et utrolig rørende innleg. Jeg kjenner jeg fpr frysninger langt nedover ryggraden, og tårer i øynene. Jeg er så imponert. Over hvor moden og reflektert du virker. Over hvor sterk du er, selvom du kanskje ikke alltid føler det sånn selv. Over hvordan du er med Malin. Jeg beundrer deg som mor, og som person. Og selvom jeg ikke kjenner deg, så føler jeg meg stolt nå. Du er en inspirasjon. Det å lese bloggen din gir så mye. Tanke dine, følelsene dine er verdifulle, og viktige, også for oss lesere, for vi kan lære så mye fra deg.

    Jeg gleder meg til å følge deg, dere, videre gjennom bloggen din.

    Tusen takk, Linn!

    SvarSlett
  56. Jeg leste alt! Og jeg sier: wow! Du er tøff! Du har bein i nesa! Du beviser at det som virker vanskelig ikke er umulig. Har lest bloggen din leenge, men kommenterer sjelden. Men nå måtte jeg bare; Du er flink! Stå på videre. Ønsker deg og dine alt godt :)

    SvarSlett
  57. Hei Linn.
    Jeg er en av dem som aldri kommenterer, men nå følte jeg bare at det måtte til :-) (for ordens skyld: Jente, 20, vestfold)
    Har fulgt bloggen din siden oppstart, det begynte med en fascinasjon over alt det økologiske du drev med (minns jeg å huske). Etterhvert tilsynelatende mindre snakk om økologiske ting, og mer annet, men bloggen ble et fast innslag i hverdagen, hvilket den fortsatt er! (Sniker med andre ord inn her at du er veldig flink til å blogge!!)
    Jeg sitter igjen med inntrykket av at du er en svært sterk jente, som prøver hardt - med oppturer og nedturer. Det er hvertfall liten tvil om at du vil lykkes på lang sikt; så flink, sterk, søt og dyktig som du er! Vet det er mange der ute som setter stor pris på at du deler livet ditt med dem/oss.
    Håper du tar til deg alle positive kommentarer og lagrer dem i hjertet ditt, for du er bra!
    Hilsen Stine, som herved går tilbake til sin anonyme leser-tilværelse :)

    SvarSlett
  58. Wow!! Du har all grunn til å være stolt av deg selv! Du er unik! Malin, Halvard og den kommende babyen er utrolig heldige som har deg! Ta vare på alle gode minnene du har, og lev livet, se på det positive og kos deg hver eneste dag!
    Du er fantastisk!! Stor klem!

    SvarSlett
  59. Uff, ingen barn eller unge skal måtte oppleve slike ting, men sånt foregår nok mye mere enn folk flest er klar over. Så bra at du hadde "reserve foreldre" som har tatt gått vare på deg, stor respekt til de. Har lest bloggen din i noen år og har vel kunnet lest mellom linjene av og til at ikke alt har vært så greit for deg i forhold til barndommen og oppveksten din. Har du hørt begrepet løvetann barn, tenker med en gang på deg, er barn som har opplevd slike ting som deg men som greier seg godt, fordi de har hatt en eller annen voksen person som har brydd seg.

    SvarSlett
  60. Rørende og sterkt å lese. Jeg har fulgt deg helt fra starten, og en ting er jeg ganske sikker på: Malin har hatt det mye bedre enn det du hadde det. Du er en super mamma Linn!

    SvarSlett
  61. "You are smart. You are kind. You is important."
    Dette er et "uttdrag" av filmen og boken *Barnepiken* Det er 3 settninger alle alltid skal huske på. Alle betyr noe alle er verdt noe. Ingen fortjener og ha det vondt. Ikke en gang den som selv har gjort deg vondt, fortjener og ha det vondt. Et annet sitat "Face your fear. Acsept your war. It is what it is."
    Jeg kjenner deg ikke, du har nok aldri sett meg siden jeg bor i Nord. Jeg er bare en jente på 14 år. Men jeg har selv erfart alkoholikere. Ikke i den "Krets" som du har, ikke mine foreldre, slekt eller noen ting. Men mine naboer har alltid gjort at jeg er redd om natten. Redd for og bli vekt av fulle naboer som ikke klarer og slutte og krangle i fylla og rope og kalle hverandre. Poenget er at du er ikke alene i verden! Jeg leste hele teksten og jeg sier bare at noen tårer begynte og dryppe! Du er sterk!

    SvarSlett
  62. Stå på videre, du er sterk. Du er ung men er en flott og omsorgsfull mamma. Tenker litt på søsteren din, men regner med at du er der for henne eller griper inn hvis hun opplever det samme som deg.

    SvarSlett
  63. Fy søren, du er tøff Linn! Malin er heldig som har deg som mamma, jeg har aldri vært i tvil om at du gjør en fantastisk jobb med jenta di. Til tross for din unge alder og tunge fortid har du en styrke jeg som 32 år gammel, og mamma til en gutt på 1 år, beundrer og blir inspirert av! Du fortjener all lykke du har i ditt liv:) Kos deg med Malin, god kjæreste, netter med søvn og baby i magen;)

    SvarSlett
  64. Du er tøff malin, fikk tårer i øynene av det du har vært gjennom, og at du klarer deg så bra som du gjør. du bør være stolt av deg selv, koselig at du har kommet deg til østlandet =)

    Du er en sterk jente som har bein i nesa, og jeg håper du får og har et lykkelig liv =)
    Har fulgt bloggen din lenge, helt siden malin ble født.
    Du blogger supert og ja du er sterk <3
    stå på vidre og fortsett med den bra bloggingen.
    Silje

    SvarSlett
  65. Hei Linn :) jeg er en av dem som har fulgt bloggen din fra starten av. Det har blitt daglig rutine og gå inn og lese. Jeg elsker måten du kombinerer tips,hverdag,oppskrifter,etikk og shawalava.. Dette innlegget her er nok det beste innlegget du noen gang har skrevet, jeg er rørt.
    Du beviser for alle at de kan få det til uansett! Du er et godt forbilde for meg og mange andre, og du fortjener bare det beste! Gratulere med en spire på vei, jeg gleder meg til og følge dere videre!

    SvarSlett
  66. Du er tøff og en fantastisk god mor for barnet ditt! Har lest bloggen din siden Malin var baby. You rock!

    SvarSlett
  67. Har fulgt bloggen din fra begynnelsen, og har funnet inspirasjon fra deg flere ganger. Ønsker deg alt godt.

    PS. anbefaler bloggen http://momastery.com/blog/. Den er bare helt nydelig.

    -Annie

    SvarSlett
  68. Har lest bloggen din i mange år, og æ glede mæ til kvært nye innlegg. Ser skikkelig opp til dæ som person, du e utrolig sterk og en helt fantastisk mor til Malin! Du fortjene alt godt i verden, og e så glad ting falle på plass for dæ.

    SvarSlett
  69. Du er virkelig tøff, Linn! All ære til deg, du er virkelig tøffere enn toget :-)

    SvarSlett
  70. Etter å ha fulgt bloggen din i flere år, imponerer du fortsatt. En kvinne som det virkelig står respekt av!

    SvarSlett
  71. All ære til deg, du er virkelig beundringsverdig! :)
    Stoor klem

    SvarSlett
  72. Du er en fantastisk, sterk og nydelig jente. Fikk helt tårer i øynene når jeg leste dette innlegget. Du skal være så utrolig stolt over deg selv, og det du har greid å oppnå. Et større forbilde kommer Malin aldri til å få. Du er helt utrolig. Har følgt deg siden dag en, og har skjønt opp igjennom at du har hatt en vanskelig oppvekst og fortid men har sakte men sikkert kommet deg på beina og skapt en ny verden for deg selv og skjønne Malin :) Er så godt å se at ting kan gå bra, bare man har vilje og styrke til å nå målet. Du er en insperasjonskilde uten like :)

    Stå på, det hjelper å få det ut :)

    Stor klem fra en beundrer fra Bergen :)

    SvarSlett
  73. Så klart du er bra nok, både for Marlin og det nye barnet som er på vei.
    Sender deg en stor klem

    SvarSlett
  74. Har lest bloggen din helt siden Malin ble født. Fulgt deg gjennom oppturer og nedturer. DU er en fantastisk person som jeg har så utrolig mye respekt for, både som person og som mamma!
    Tiltross for alt du har gått igjennom selv, har du stått på og gitt Malin best mulig barndom. Gjort det du har kunnet gjort som har vært best for dere begge! Så respekt til deg, nydelige gode Linn!

    Hilsen Stavanger-leser:-)

    SvarSlett
  75. Klem til deg! <3 :)

    SvarSlett
  76. Gir deg en stor klem. Vær stolt av deg selv :D

    SvarSlett
  77. Hei Linn!!
    jeg er egentlig helt målløs... men fy søren for en tøff, sterk og flink jente og mor du er! må si du ikke har hatt det lett, men du har ikke gitt opp. har fulgt bloggen din lenge og jeg synes du virker som en utrolig god mor for malin. hun er heldig som har deg! glad for at du har det bra nå, det fortjener du! stå på!!
    klem fra mari

    SvarSlett
  78. Hei kjære Linn.

    Nå begynner det faktisk å bli noen år siden jeg leste bloggen din for første gang. Føler som så mange andre at jeg "kjenner deg" litt, selv om bloggen selvsagt bare gir et overflatebilde av deg og ditt liv. Likevel har jeg gjort meg opp et inntrykk av deg "gjennom årene" ;-) Du fremstår som en veldig sterk jente. Jeg kan ikke forestille meg hva jeg skulle gjort uten de trygge rammene jeg vokste opp med. Jeg har sett hva rus kan gjøre med barn, og du er jammen litt av en person, som har klart å stå oppreist gjennom alt det du har opplevd. I tillegg oppdrar du et barn tidvis på egenhånd. Det å gi en barn gode oppvektsvilkår er slettes ikke noe å ta lett på, og når man i tillegg er så ung og står såpass på bar bakke som du har gjort; da har du en ganske krevende utgangssituasjon. Slikt krever arbeid. Jeg beundrer deg, Linn. Du har klart deg bra. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg synes Malin er heldig som er din datter. Hun har en rakrygget mamma som setter hennes behov foran sine egne. Det står det respekt av!

    Nå virker det som om du har landet litt og funnet roen sammen med en snill og god kjæreste. Gud, som jeg unner deg det. Jeg håper og tror at det skal ordne seg for dere nå. Tenk at det er en liten person til som skal inn i livene deres - det blir nok en fin og spennende tid fremover :) Jeg ønsker deg og dere alt godt - Masse masse lykke til med alt som skal skje i nærmeste fremtid :D Hurra for deg, Linn! Jeg heier på deg :)

    SvarSlett
  79. Det er utrolig sterkt av deg å dele historien din. Det virker som om den lasten du har med deg fra barndommen har gjort deg til en utrolig moden og reflektert ung kvinne. Minnene fra barndommen vil alltid være med oss, men jeg ser at du forsøker å bearbeide dem på en god måte. Du er heldig som har flotte folk rundt deg. Bruk det for det det er verdt. Jeg har fulgt deg i mange år, og jeg må virkelig si at på mammaskalaen scorer du høyt. Malin virker som en trygg og lykkelig jente, og det er din fortjeneste. Mer kan vel ikke en mor ønske seg? Stå på videre.

    Klem <3

    SvarSlett
  80. Linn, du er helt fantastisk! Jeg beundrer deg virkelig og jeg føler meg som deg av og til.. Bortsett fra en dårlig oppvekst. Stå på, og du har all grunn til å være stolt over deg selv!

    SvarSlett
  81. Sender deg mange klemmer fra en jente på 19 år! :)
    Beundrer deg så utrolig mye, stå på! <3

    SvarSlett
  82. Du er helt rå! Stå på Linn, du er en super mamma til Malin og et fantastisk menneske!
    Klem fra fast bloggleser siden begynnelsen :-)

    SvarSlett
  83. Skulle ønske jeg var SÅ sterk som deg Linn!! Virkelig.. Jeg kjenner deg ikke men føler jo jeg kjenner deg litt ved å lese bloggen din og du imponerer stadig! Jeg ønsker deg alt godt og er veldig glad du har det bra nå!!! :)

    SvarSlett
  84. Jeg ser faktisk litt opp til deg! du virker som en jente som virkelig setter Malin forran alt, og gir ho alt ho trenger og litt til..Syns du virker som en fantastisk mor, enda du har hatt dine dumper i veien! Syns det er ganske så tøft av deg og skrive dette, men det gjør oss andre litt mere forståesfull! Syns du virker som en nydelig jente, med masse og gi, både familie, venner, kjæreste og barn! Ønsker deg lykke til med den lille i magen.. Ser deg noen ganger på torvbyen, men er alt for sjenert til og si hei! neste gang skal jeg prøve og gi deg et smil! Stå på, tenk positivt og kos deg med barn,kjæreste, leilighet, skole og alt <3

    SvarSlett
  85. Så bra du skriver, og FOR en sterk historie du har! Jeg blir helt målløs, og imponert over din styrke. Du skal være stolt av det du har fått til, til tross for det du har vært gjennom selv. Det høres ut som du er en flott mor for jenta di, og jeg er sikker på hun føler seg trygg og elsket av deg. Lykke til videre.
    Første gang jeg er innom bloggen din i dag forresten, jeg fant deg via Alice i Eventyrland.

    SvarSlett
  86. Jeg har lest bloggen din i mange år, og jeg har sagt det før, men sier det igjen; den styrken du har er beundringsverdig! Den er virkelig unik - og det er du også, Linn! Jeg har ingen forbilder, men mange jeg ser opp til, og du er en av de jeg ser opp til.. Og skulle jeg hatt noen forbilder, ville det vært deg.. Den styrken du har, omsorgen og kjærligheten du gir til andre - det er virkelig noe å se opp til!
    Du er sterk til tusen, Linn - virkelig! Ser flere har skrevet det, men du kan virkelig være stolt over deg selv!:)

    SvarSlett
  87. Virkelig en å se opp til! Stå på!<3

    SvarSlett
  88. Jeg pleier aldri å kommentere på blogger,men nå klarte jeg ikke dy meg! For en inspirasjon du er!!! Jeg har lest bloggen din i mange år, og jeg er utrolig imponert over hva du har fått til, og hvor sterk du er! Virkelig beundringsverdig! Vær stolt av deg selv og den du er, det har du all grunn til! Lykke til videre med alt, du er fantastisk! :) Stor klem fra sørlending i Trondheim

    SvarSlett
  89. Sterkt å lese og sikkert tøft å skrive om å, når det faktisk er deg selv du skriver om. Når man får barn er det faktisk en gave og som burde komme i første rekke for alle foreldre! Å det tror jeg du har skjønt for det virker som du er en fantastisk mor. Følger deg både her og på ig:) stå på flotte du <3 god klem, hilsen Mette

    SvarSlett
  90. Du er så sterk, Linn! En virkelig inspirasjon for andre mammaer rundt om her i Norge! Har fulgt med nesten fra starten av bloggingen din, og du er til å beundre, ser virkelig opp til deg og hvordan du har tatt vare på Malin midt oppi alt dette som har skjedd.
    Bruker vanligvis ikke å kommentere blogger, men dette måtte jeg bare kommentere. Elsker virkelig bloggen din, og hvordan du er som person.
    Du fortjener virkelig den hverdagen du har idag, med gode venner og en super kjæreste som Halvard. Vær stolt over deg selv og det du har fått til! For du er virkelig en stor inspirasjon. Du er ihvertfall det for meg! :- )

    SvarSlett
  91. En sterk historie og bra at du plasserer ansvaret for oppveksten din der den hører hjemme! Stå på!

    SvarSlett
  92. Hei Linn, jeg har vel lest bloggen din fra Malin var halvannet år og elsket de økologise innleggene dine, så hadde jeg skulle hatt barn hadde jeg nok valgt den veien. Må si du er tøff som deler historien din, det var nok ikke enkelt å gjøre, må si det var tøff lesning, men jeg leste alt du skrev. Du er en av mine favoritt bloggere, din er først på lista og jeg går inn jevnt og trutt hele dagen for å se om det er kommet nytt innlegg. Og du er favoritt bloggeren min fordi du maler ikke alt rosenrødt, når du har villet har du delt tunge tanker og opplevelser og det står det respekt av. Malin har alltid fått det hun har trengt fordi du har vært så utrolig flink med henne og hennes behov;) Stå på videre, og masse lykke til med Malin, Halvard, hans sønn og den lille i magen;) Gleder meg til å følge dere videre på ferden;) Linn du er ett forbilde for mange unge mødre og andre som er innom og leser bloggen din;)

    Sender deg mange gode tanker på din vei <3 Carpe diem:) Stor klem til deg:)

    SvarSlett
  93. Så sterk og flink du er! Hvis jeg var moren din ville jeg vært ufattelig stolt av deg!

    SvarSlett
  94. Du er modig, Linn. og du har helt rett; det er ikke din feil. Jeg er glad på dine vegne:) Ønsker deg alt godt!

    SvarSlett
  95. Du er fantastisk! Du er et nydelig menneske Linn! Og jeg har blitt så glad i deg, selv om vi aldri har møttes. Du er virkelig en inspirasjon :)

    SvarSlett
  96. Det er en utrolig sterk historie du har Malin!! Men fy fader for en flott person du er! Du er virkelig en sterk person og Malin er heldig som har deg som mamma! <3 Den nye babyen får det ikke noe verre <3

    Du imponerer og inspirerer <3 Du er virkelig en person og se opp til!
    Ønsker dere alle sammen alt godt fremover<3
    Stå på!

    SvarSlett
  97. Jeg ser så utrolig opp til deg. <3

    SvarSlett
  98. Kjempeflott innlegg!! For en mor og for en jente du er!!! Beundringsverdig. Jeg er selv mamma til ei jente på 2 år, og tar meg ofte i å tenke på hvor godt Malin har det sammen med deg. De verdiene du står for er veldig likt mine, selv om vi har helt forskjellige utgangspunkt. Har fulgt bloggen siden Malin var liten, og syns du har mye godt på hjertet som du deler.

    Du er en flott mamma og du klarer deg nok veldig godt som tobarnsmor. Lykke til videre i livet. Jeg kommenterer aldri blogger jeg leser, men dette innlegget fortjente virkelig en kommentar. Blir å følge deg vidre i livet så lenge du fortsetter å blogge. Stor klem :)

    SvarSlett
  99. Du er mer en god nok, vi elsker deg linn!

    SvarSlett
  100. Linn !! jeg har seriøst ikke ord. sitter her med klump i magen og tårer i øynene. Trenger jeg si mer? du er fantastisk

    SvarSlett
  101. Jeg skjønner at samme hva jeg velger å skrive, så blir det bare en gjentakelse av alt annet vakkert som er skrevet om deg over her... Jeg er noen år eldre enn deg, var 26 da jeg fikk mitt første barn og 29 da jeg fikk nr 2. I flere år har jeg lest bloggen din, og jeg forstår først nå i dag hvor du henter energien, viljen og ikke minst styrken fra. Det er fra fortiden din! Du har klart å snu det negative til noe positivt og ditt mål her i livet synes å være at du skal ta godt vare på Malin. Og det har du klart! Jeg skammer meg nesten over å fortelle hvor lettet jeg var da jeg kunne sende barna i barnehage som ettåringer, og gå tilbake til jobb. Jeg henter mye inspirasjon fra deg, og ser opp til deg. Du er et godt, uselvisk menneske, og en god mor! Faktisk!
    Vil også få ta av hatten for Jan og Ragnhild, er så glad det finnes sånne mennesker her i verden!

    Line, 31 år

    SvarSlett
  102. wow, dette komme te å sitte dypt, lenge lenge!!

    SvarSlett
  103. Dette er første gang jeg kommenterer. Nå måtte jeg bare vise meg, vise deg at jeg leser hvert ord. Du skriver så strekt, så ærlig. Dette er din historie, vær takknelig for at den har gjort deg til den du er! Du er fantastisk, Linn!
    Har fulgt deg siden start. I oppturer, nedturer, ventet på deg i dine pauser fra bloggen og jublet over gode dager og positive ting som har skjedd for deg og Malin. Gjett om jeg jubler for deg nå! Ah, du skulle bare visst! Jeg har også hatt en annerledes oppvekst, og har problemer i hverdagen sånn til og fra. Bor med samboeren min i Fredrikstad, og sammen har vi datteren vår på 1 år og mitt bonusbarn på 5 år. Jeg kjenner meg sånn igjen i det du skriver, det er derfor jeg enda må ha min daglige/ukentlige dose av deg!

    Du er topp!

    Malin Henie. Jeg mener ikke være annonym, men det går visst ikke an å skrive mailadressen sin?

    SvarSlett
  104. Kjempe flott historie.. Du er sterk som deler dette med leserne. "Du gir barnet ditt samme oppvekst som du selv fikk" , er noe av det mest latterlige en kan si.. Det hender selvsagt, desverre at barn får lik oppvekst som foreldrene sine, men de aller fleste lærer og klarer å gi barna sine en god oppvekst, gjerne den de ikke fikk selv.. Jeg er 21 år og har vokst opp med en far som bryr seg lite (pga alkohol og psykisk sykdom). Jeg og min samboer planlegger selv å få barn nå(WUHU!!) og klarer ikke å forestille meg at mine barn skal oppleve vonde ting.. Er fulstendig avhold på alkohol, og holder min far på avstand for å beskytte meg og mine (psykisk sykdom er hardt å forstå, enda hardere med missbruk av alkohol) :) Det å komme seg opp på beina, se framover og ha gode venner og familie rundt seg er helt konge! Å vite at mennesker bryr seg.. Er selvfølgelig mange som mener at mine barn også vil oppleve alkohol å sånt pga. "alkoholisme og psykisk sykdom er arvelig", utrolig vondt å hørre, for de forstår ikke.. Fantastisk blogg, å lykke til med et nytt svangerskap!:) Er sikker på at dere 4 vil ha et langt og godt liv med med gleden på deres side:)) Klem

    SvarSlett
  105. Enig med alt det positive som blir skrevet til deg her. Men jeg vil også si at jeg syns du er for ung til barn nummer to, og så tidlig i forholdet deres. Men men, masse lykke til.

    SvarSlett
  106. Hei Linn. Jeg har fulgt bloggen din en hel evighet. Faktisk siden lille Malin bare var en bitteliten baby <3 Men har aldri kommentert før. Men nå måtte jeg det.
    All respekt til deg som tørr å fortelle noe så personlig som dette er, til alle og enhver.
    Jeg kjenner meg igjen i en del av det du selv har vært igjennom, å føler med deg på det, virkelig.
    Kan bare forestille meg hvor forferdelig alt det andre må ha vært. Du er tøff Linn. Å Malin er så utrolig heldig som har deg som mamma, som virkelig har stilt opp å vært der for henne igjennom absolutt alt, selv når du har vært på bunnen og slitt med egne ting.
    Jeg blir egentlig bare tom for ord når jeg leser innlegget her, vet ikke hva jeg skal si. Ord blir liksom tomme og simple for hva jeg egentlig mener. Om du skjønner ?
    Du har ALL min respekt, Linn!

    Stor klem fra Silje, en som DAGLIG er inne på din bloggside ;)

    SvarSlett
  107. Veldig bra skrevet !
    Du viser på bloggen at du er både en sterk jente og en god mor. Det at du har klart å fortelle alle leserne dine hva du har gått gjennom gjør deg til en enda sterkere person enn det vi allerede visste at du var. Du skal være kjempe stol over deg selv over hva du har klart di siste årene, til tross for hva du selv har gått igjennom i oppveksten.
    Håper du klarer deg like bra årene frem over med enda flere barn og kjæreste. Vi er mange som har tro på deg Linn !

    SvarSlett
  108. Wow .. du er bare så ufattelig sterk, og ikke minst ærlig og åpen ! Du er en person jeg ser veldig opp til, Linn ! Du er en super mamma for Malin, og det beviser både du og den nydelige datteren din hver gang jeg leser om dere her inne. Jeg har fulgt deg helt siden Malin var 1 år, og du inspirerer meg i hvert innlegg. Etter å ha lest dette, sitter jeg med tårer i øynene. Så sterkt og nydelig. Du er bare helt utrolig!

    SvarSlett
  109. Jeg er sikker på at av alle skolene du var innom i løpet av årene har du skapt deg lesere som stikker innom en gang i blandt, Jeg stikker innom ganske ofte.
    Jeg husker godt for ca. 4 år siden når jeg sto på kjøkkenet til en veninne og vi oppdaget bloggen din. "det er Linn Carin! hun er gravid" dette var stort. Jeg var nyskerrig og synes det var spennende og følge med! Jeg husker når vi var me hverandre du var spennende litt mystisk, moden og morrsom. Du snakket om mensen som om den hadde vert der i flere år. Jeg hadde selv ikke fått mensen enda. Du hadde så masse fine ting! Så mange parfymer. Jeg husker rommet ditt det var blått.
    Du ga meg en dongri bokse som var for stor for deg. Du skulle hente en pose på kjøkkenet, jeg hørte alt. Faren din ropte til deg "du vet du ikke får være her!!" Jeg lurte på hvorfor? hva var galt? du sprang ned igjenn og smalt døren bak deg. Jeg ville spørre men turte ikke. Du lo, latteren din smitter Linn. Vi lo sammen. Du fant en bag i skapet ditt. Den henger fortsatt i skapet mitt hjemme på barndomsrommet mitt. Jeg likte den buksen.
    Plutselig skulle du flytte, det var trist men du lo. Du så possitivt på det. Jeg beundrer styrken din! Vi holt ikke kontakten. Men likevel føler jeg vi er gode venner fremdeles! Jeg har fulgt med deg her hele tiden og fortsatte og kjenne deg gjennom bloggen. Du fortsatte og bli voksen mer og mer moden. Mens jeg var ute på byen for første gang med falsk leg la du ut bilder av gode middags oppskrifter! Jeg ser opp til deg. Jeg har alltid visst innerst inne att veien du har gått har vert en tung oppoverbakke, Men på toppen er det nydelig utsikt. Ikke sant? Jeg har selv gått de tunge stegene. Vært innlagt tre ganger det siste året, men bloggen din gir meg ett smil om munnen! Du gir styrke, og det er ikke bare meg du gir det til. Jeg har lyst på barn Linn. Jeg og kjæresten min som jeg har vert sammen med i tre år har lyst på barn, men vi får det ikke til. Jeg ser på deg som den som får alt til! Og noen dager orker jeg ikke stikke innom og se hvor fint du har det med Malin. Når jeg fikk vite du venter en liten til ble jeg faktisk sjalu. Men jeg unner deg det beste! det aller beste! En ting har du lært meg Linn og det er og le ting bort. Tulle litt og legge humor rundt det som er vanskelig. Jeg droppet ut av skolen når ting var på sitt verste, kom tilbake men sluttet igjen. Men det finnes så utrolig mange veier og gå! Man trenger ikke gå den stien alle andre tar. Man kan lage sin egen, det kan være vanskelig der greinene er i veien men står du sammen med noen kan di bøyes til side. Vi er på vær vår sti, Kanskje vi møtes en dag? hvem vet. Jeg er vertfall sikker på at på toppen er det fin utsikt! <3
    -am

    SvarSlett
  110. Du er virkelig et løvetannbarn, Linn. Og det står stor respekt av alt det du har fått til opp i gjennom. Du har ikke hatt de aller beste forutsetninger. Men med Jan og Ragnhild har du kommet deg mye sterkere igjennom alt. Malin er så utrolig heldig som har fått akkurat deg som mamma.

    Og jeg fryder meg når jeg ser hvor godt du har det nå. For det har du fortjent så lenge! Og Halvard må bare være god.. Kos dere videre i framtiden. Kos dere med det nye barnet. Kos dere med de dere allerede har.. Dere er så heldige! Og utrolig tøft skrevet av deg!! Stor klem til deg.

    SvarSlett
  111. Synes det var sterkt å lese hvordan barndommen din har vært. Står beundring av at du har skapt et så trygt og godt hjem for Malin og deg selv med en sånn bakgrunn, ting kunne nok ganske "enkelt" ha endt veldig annerledes. *klem*

    SvarSlett
  112. Du er kjempesterk, Linn! Det er helt fantastisk det du har gjort for Malin, tatt i betraktning hvordan du selv har hatt det som barn, og det er så godt å høre at livet er bra for deg nå. Jeg har trua på dere.

    SvarSlett
  113. Tusen takk for at du deler Linn, det er veldig beundringsverdig og sterkt!
    Jeg begynte å lese bloggen din etter en artikkel i Hjemmet, hvis jeg ikke husker helt feil. I starten var det litt av og på, men de siste årene har det vært fast. Du skriver en blogg som gir meg fremtidshåp, og det du skriver har jeg ekstra lyst til å lese, for du skriver også om det som ikke er like lett i livet. Respekt!
    Jeg er sikker på at du har gitt Malin den beste oppveksten for hennes del, og jeg ønsker dere lykke til videre! Også var det så koselig å lese om at dere venter barn! Jeg ønsker dere mange lykkeønskninger, og jeg er sikker på at dette barnet vokser opp i gode og trygge hender det også!

    SvarSlett
  114. Dette er et utrolig inspirerende og sterkt innlegg av deg Linn! Jeg kjenner deg knapt, men samtidig føler jeg meg nesten stolt av å være en av dine faste bloggere. Hvorfor? Jo, så enkelt som at det du forteller er utrolig sterkt, modig og ikke minst er det tøft å stå fram på denne måten. Jeg kjenner meg utrolig mye i hva du forteller om, jeg har selv opplevd alkoholproblemer, narkotika, vold, psykisk mobbing, dødsfall, mye flytting og ustabile hjem. Det er så utrolig godt å vite at andre med tung oppvekst også klarer seg. At foreldre ikke skal være det avgjørende for at man skal feile. Jeg har alltid blitt sett ned på av barnevernet, at jeg aldri skulle klare meg gjennom skolen og oppveksten, at jeg skulle ende opp som mine egne foreldre.. Det har jeg klart. Jeg har bodd alene siden jeg har vært 17 år, jeg har fullført videregående skole og startet på høyere utdanning. Du viser nok en gang hvor sterkt du er! Jeg beundrer deg (=

    SvarSlett
  115. <3 du er så sterk! jeg har faktisk aldri hatt noen jeg virkelig har sett opp til, før jeg kom over bloggen din. siden den dagen jeg fant den og startet og lese har jeg sett så utrolig opp til deg, og det gjør jeg fortsatt. du er virkelig et fantastisk menneske! :)

    SvarSlett
  116. Du er så tøff, Linn. All ære til deg!

    SvarSlett
  117. Hei!:-)
    Jeg har lest bloggen din nesten helt fra starten av, du er en utrolig flink blogger.
    Og den tøffe historien du deler her, krever godt mot og bein i nesa.
    Du er ei tøff og sterk jente!
    Er så utrolig oppløftende og inspirerende å se hvordan folk som har hatt en så trøblete start på livet kan få det til å fungere likevel.
    Spesielt dette synes jeg du har veldig rett i og var veldig godt formulert:
    ''Jeg tok et oppgjør med all skyldsfølelsen jeg har følt så lenge jeg kan huske, og bestemte meg for å gi slipp. Det var ikke min feil, det var ikke jeg som valgte foreldre eller oppvekst.
    Det var ikke jeg som gjorde noe galt, og det var ikke jeg som var årsaken til at ting var som det var.
    Nå er det jeg som må ta ansvar for mitt liv, og mine handlinger.''
    Og det med at folk mener du gir malin samme oppvekst som du selv hadde, synes jeg du bare skal la prelle av...jeg har fulgt deg lenge, og synes du er en veldig god mamma, som viser god omsorg for datteren din, som var hjemmeværende mamma lenger enn hva mange andre er i dag.
    Det er kjempebra. Jeg er selv førskolelærer, og synes alt for mange sender barna sine i barnehagen altfor tidlig. Det er jo så viktig å jobbe med god tilknytning og det sterke båndet helt fra starten av. Mange barn blir jo nesten like knyttet til personalet i barnehagen fordi de nesten tilbringer mer tid der enn sammen med sin egen familie.
    Synes du kan være stolt av oppveksten du gir datteren din.

    Utenom det er jeg kjempeglad for å se at du har møtt en mann du trives med og som behandler deg så bra som jeg får inntrykk av gjennom bloggen og facebook.
    Og ikke minst at dere venter et lite nurk sammen:)) så glad på dine vegne, gratulerer!:)




    SvarSlett
  118. Hei Linn!:)

    Veldig rørende innlegg! Syns du virker som en flott person og har lyst å skrøyte litt av deg;)

    Først av alt må jeg si at jeg syns du har gjort en fantastisk jobb med Malin! Jeg hadde aldri klart å bli en så god mor som deg så tidlig i livet..tenk å bare være 15 år og bli mamma! Du er flink!:) Og så er du også utrolig modig og tøff som tør å fortelle historien din, det hjelper sikkert mange andre å se at det kan gå bra selvom man har hatt det tøft.

    Beundrer deg mye for alt du har klart og får at ting har gått så bra som det faktisk har etter alt det vonde du har opplevd.
    Og sist men ikke minst, gratulerer så mye med det lille gullet i magen!:) Kjekt at du har funnet deg en så bra mann og at dere har det godt sammen:-)

    Klem fra fast leser:)

    SvarSlett
  119. Kjære Linn!
    Jeg har ikke vært innom bloggen din på ei stund nå, men er alltid innom en gang i blant. Det har jeg vært de 3,5 siste årene siden Malin var inni magen din. Jeg kan nesten si jeg har lest alle innleggene på bloggene dine, og uansett hvor lange eller korte de har vært har hvert eneste ord blitt lest.

    Da jeg kom til innlegget her, er det jeg har lest før og som jeg vet. Men nå har jeg selv hatt en veldig vanskelig periode og år siden i slutten av september i fjor. Det gjorde godt å lese innlegget, og tårene presset på. Det er en liten lettelse å få grått ut innimellom.
    Du er en av de sterkeste personene jeg vet av, og en person jeg ser opp til. En ting er sikkert, vær stolt av deg selv. Du er fantastisk for mange, og ikke minst så utrolig flink med Malin.

    Klem!

    SvarSlett
  120. Du er virkelig en inspirasjon. Og du er tøff som tørr å stå frem med historien din. Du er rett og slett fantastisk.

    SvarSlett
  121. At du er sterk er nok noe du nå har fått høre mange ganger! Du er fantastisk - du er rett og slett beundringverdig! Dette er det mest fantastiske jeg noen gang har lest, da jeg vet at det faktisk er du som sitter på andre siden og skriver dette fra eget hjerte. Dette innlegget vil jeg tro er til utrolig stor inspirasjon og tankevekker for alle og en hver. Om det så er andre mødre, alenemødre, mennesker som har opplevd lignende, eller bare er og har seg selv å tenke på osv. Jeg klarer ikke sette ord på noe etter å ha lest dette, så jeg avslutter like så godt med å si gratulerer så utrolig mye med ny bebi på vei, og masse lykke til videre!! ♥

    SvarSlett
  122. Oi, dette var sterkt å lese. Jeg har lest bloggen din siden du gikk gravid med Malin, og vi er jevngamle. Desverre kjente jeg meg også igjen i mye av det du skriver, da jeg har hatt en litt røff barndom jeg også. Men jeg har ikke våget å stå frem med det (enda) og det er kun mine nærmeste venner som vet, og de vet heller ikke alt. Utrolig sterkt av deg å stå frem! Malin er heldig som har deg som mamma, for du vet hvordan ting IKKE skal være (uheldigvis), men for å se det på den positive siden så er det veldig bra for Malin, og det er kanskje lettere å finne små gleder i hverdagen og livet. Det føler jeg i alle fall selv! Var lenge siden jeg hadde vært innom bloggen din nå, og enda lenger siden jeg har lagt igjen en kommentar, men jeg har altså lest bloggen din da i 3-4 år! Rart å tenkte på. Husker til og med designet du hadde da jeg fant bloggen din, hvis jeg husker rett så var det noe blomster, rosa/oransje? Uansett, du er sterk og en stor inspirasjon! Håper alt ordner seg med den nye babyen, at det går best mulig ut i fra situasjonen dere er i nå. Klem!

    SvarSlett