mandag 7. januar 2013

Hjemmedag

Etter en tung natt med skikkelig sprengende hodepine, i tillegg til vonde kynnere så var det tungt når vekkerklokka ringte halv sju. Halvard hadde vært oppe med Malin frem til halv fire i natt stakkar, så det ble ikke mye god søvn på han heller. Utrolig snill som gjør sånn uten at jeg spør, jeg har ikke registrert at Malin har grått en gang, så jeg må ha sovet temmelig tungt.
Hun hadde visst mye på hjertet i natt, og Halvard har jo en tålmodighet av en annen verden så han har forklart og roet ned (når Malin finner opp ørten ting ala "jeg er redd det skal komme løver på rommet mitt" har ikke jeg mye tålmodighet når det er midt på natta.. Da er det mer "løver finnes ikke her, så du trenger ikke være redd" Halvard derimot, han kan komme med lange forklaringer på hvorfor det ikke er farlig og hvor de er osv..)

På morgenen klagde hun over hodeverk og vondt i magen, så da krøp vi sammen i sengen og lå og slappet av og koste en god stund før vi fant oss frokost. Utover ettermiddagen kom feberen, og hun ble bare slakkere og slakkere, så vi la oss tilbake i sengen igjen og fikk sovet litt.
Hun har rett og slett vært en drøm idag, kun vært snill og kosete fra hun våknet til hun la seg igjen. Ikke hatt en eneste diskusjon eller prøvd seg på noe hun vet hun ikke har lov til. Det er ikke ofte det går en dag uten litt ramp eller kverulering.

Har tenkt grundig gjennom hvordan oppdragelse jeg vil gi, og hvordan vi skal ha det her hjemme, og det har virkelig gitt resultater. Det er mye kjærlighet og kos, samtidig som at det er vi voksne som bestemmer og setter grenser. Barn har så godt av den tryggheten det gir. Vite hva som kommer og hvor grensene går.
Rutiner, og faste ting å forholde seg til.
Gjør hun noe som ikke er greit nå, så holder det som regel med en beskjed og så respekterer hun det.
Men viktigst av alt, jeg skal ikke fire på grensene selv om jeg er sliten eller trøtt. Det er jo ofte der den største utfordringen ligger, å aldri gå tilbake på noe man har sagt, eller endre regler etter dagsformen fordi man ikke orker å følge opp det som har blitt sagt tidligere.
Det kan være tungt enkelte dager, men holder man fast ved tingene man har sagt, så får man det så mye enklere, og ikke minst triveligere!:-)




3 kommentarer:

  1. Det du skriver her er jeg så utrolig enig i, og det er en slik oppdragelse jeg vil gi mine fremdige barn også. Og at du klarer dette i så ung alder er imponerende :-)

    SvarSlett
  2. Hei, jeg har fulgt deg noen år nå, men er usannsynlig dårlig på å legge igjen kommentarer. Jeg kommer rett og slett bare inn fordi jeg liker å lese det du skriver, liker å bli motivert av hva du gjør og jeg liker deg godt som person - for jeg tror jeg har blitt litt kjent med deg etter alle disse innleggene...? Jeg leste det forrige innlegget ditt og dette i dag, og må bare få si at jeg beundrer deg stort. Du er en sjeldent sterk jente, som gjør så godt hun kan i det livet hun er gitt. Jeg hatet å lese at du har dårlig samvittighet ovenfor Malin og gutten for at 'en av dem alltid vil savne faren sin'. Du har nok rett i at de vil savne faren sin når de er fra han, men jeg håper du en gang i blant kan se for deg hvordan virkeligheten hadde vært hvis du ikke hadde skilt lag med Malins far. Det var en grunn til at dere skilte lag, og jeg lover deg at hadde du prøvd å holde ut, hadde Malin merket det, og kanskje fått en enda verre barndom. Selv vokste jeg opp med to foreldre som holdt sammen for min og mine søskners skyld. Jeg pleide å leke at jeg bodde i et barnehjem, og det tok mange år før jeg så begrensningene i mine foreldre, og forstod at det ikke var slik at de ikke var glad i meg - for dette var jeg så overbevist om at lærere på skolen en tid prøvde å få meg inn i fosterhjem-, men at de ikke fikk ting til å fungere mellom hverandre, og derfor skapte usannsynlig mye spenning og stress for oss alle. De gjorde sitt beste, jo visst, men jeg sitter igjen med en ustabil og stressende barndom. Du der i mot, har reist deg opp, stått opp for deg selv og for Malin, og vist henne at man ikke skal finne seg i alt, og at det går an å ordne opp i og så fjerne seg fra situasjoner som er vanskelige. Du er sterk.
    Jeg håper Malin føler seg bedre. Det er godt å høre hvordan Halvard passer på henne. Malin har mange som bryr seg om henne, men kanskje blir Halvard den "ekstrapappaen" hun trenger i oppveksten?
    Jeg ønsker deg alt godt, og gleder meg til å følge deg videre. Stor klem fra Catta

    SvarSlett
  3. Du er inspirasjon Linn!
    -Elisabeth

    SvarSlett