onsdag 10. april 2013

Fillip!

Hei!

Tenkte komme med en skikkelig oppdatering på de siste fem dagene.

Alt startet torsdag, da begynte jeg å få hyppige vonde kynnere utover dagen.
På kvelden merket jeg at de gikk fra vonde til skikkelig vonde, og begynte å lure på om noe var på gang. Det gikk ikke lange tiden før det var 7-10 min mellom hver, og jeg måtte puste meg gjennom.
Jeg og Halvard lå og koste oss på sofaen, jeg hadde sagt at det var vondt men ikke hvor vondt.
Ba han legge seg litt siden han var så sliten, for da visste jeg at det var i gang.
Sier ifra etterhvert, at ikveld må vi nok på sykehuset.
Holdt ut til halv ett, da ringte jeg ned og ble bedt om å komme inn.
Malin ble bært inn til mamma, og fødebagen ble lagt inn i bilen.
Vi var på sykehuset ca ett.

I og med at underlivsundersøkelser gir meg anfall av panikkangst, visste jeg at ikke det ble noen undersøkelser nedentil. Så det ble ctg, som viste rier og at baby hadde det bra.
De var ikke helt reglemessige, mellom 5-9 min mellom hver.
Så vi ble enige om at vi kunne vente til morgenskiftet, før det ble ks.
De vil helst unngå keisersnitt om natten med mindre det er helt akutt pga lav bemanning.
Da var klokken ca tre. Vaktskiftet var halv åtte.
Jeg fikk akupunktur som smertestillende, ble tilbudt noe å sove på og sterkere smertestillende men fant ut at jeg ville prøve det naturlige først.
Det fungerte sånn passe, så jeg bestemte meg for å gå i dusjen for å lindre litt.
Det var helt umulig å sove, riene kom såpass hyppig og var så vonde at det ikke gikk å ligge lenge av gangen. Halv åtte ble jeg klargjort for operasjon, jeg fikk to venefloner og drypp med saltvann og en med antibiotika. Jeg var nokså tørst etter og ha fastet siden kl ti kvelden før, så det gjorde godt med det dryppet!


Halv ti ble jeg trillet inn på rommet man venter på å bli trillet inn på operasjonsstuen.
Litt smånervøs, kan nesten ikke tro at jeg er mamma om en knapp time.
Kvart på ti blir jeg trillet inn, spinalbedøvelse ble satt og jeg fikk på blodtrykksmåler og hilste på personalet som var der. Det var mange!
Kateter blir satt når spinalbedøvelsen virker. Denne gangen virket bedøvelsen på en helt annen måte enn sist, med Malin kunne jeg kjenne alt de gjorde, men uten smerte. Bare kjente at de romsterte og holdt på i magen. Denne gangen kjente jeg absolutt ingenting. De brukte veldig lang tid på å få han ut, det var veldig mye arrvev, og sammenvoksninger, så de var forsiktige og gjorde en ekstra grundig jobb. Det var jo ingen hast med å få han ut, i motsetning til sist gang hvor alt som denne gangen ble gjort over flere timer, skjedde på under tjue minutt.

Halv elleve hører vi de første små skrikene, vi fikk se han og så tok de han inn for en kjapp sjekk og tørk. Fikk han på brystet rett etter, og der lå han lenge. Helt til jeg ble begynte å skjelve helt ukontrollert, da gikk Halvard og jordmoren ut for veiing og alt som hører med.
Jeg ble sydd igjen, og trillet inn på oppvåkningen. Skalv og skalv, fikk til slutt muskelavslappende og flere sprøyter med morfin. Det var ikke så gøy, fikk vondt i skulderen ganske kort tid etter, luftsmerter. Det var vel egentlig den verste smerten etter operasjonen.
Etter ca 30 min fikk Halvard og Fillip komme ned til meg, og jeg fikk ammet og lå og koste meg med han på brystet en god stund. Så begynte skjelvingen igjen, og jeg ble dårlig. Da gikk de opp på barsel, mens jeg fikk enda mer smertestillende og til slutt sovnet og sov i bortimot en time.
 Det første møtet <3 br="">Veldig uklart, var en jordmor som ikke hadde vært borti speilrefleks før ;) hehe.
 Amming på oppvåkningen, så glad over å ha han hos meg.
 Her har vi kommet opp på barsel, ganske tydelig at det var mye smertestillende inni bildet, og et døgn med en knapp time søvn. Ble så ekstremt varm, rene hetetoktene.

 Noen timer senere kom mamma og Malin på besøk. Malin var kjempestolt, og så spent!
 Fillip sto heldigvis til forventingene om å være "søtest i verden".
Veldig stolt storesøster, og veldig flink og rolig rundt han.
 Litt Halvardkos, stolt pappa!
 <3 p="">
 Halvard sov med oss første natten, var veldig takknemlig for all hjelpen jeg fikk den natten.
Med kateter, veneflon og nedsatt bevegelighet var det stort behov for hjelp hver gang han våknet.
Sliten og hormonell, rørt over hvor flink og god han var med Fillip, og hvor stor del han har tatt helt siden starten. Kunne virkelig ikke bedt om bedre pappa!
 Morgenen etter fant vi ut at ikke vi hadde pass til Malin, så da måtte Halvard hjem.
For meg var det helt utenkelig å sove der alene, fikset virkelig ikke tanken på det, så jeg bestemte meg for å dra hjem. Smørte vel litt tykt på når jeg sa at det gikk såå fint, og at jeg nesten var smertefri. Personalet på barsel hørte ikke på det øret, og mente det var uforsvarlig å sende meg hjem en dag etter en så stor operasjon. Så jeg måtte skrive meg ut på eget ansvar, og det ble satt opp time til kontroll hos barnelege morgenen etter. Så vi dro hjem!
Jeg angret allerede på vei til bilen, bet meg ganske godt i tunga og presset meg inn på butikken for å kjøpe småting vi manglet. Var helt kjørt når vi kom inn døra hjemme, og fant fort senga.
Natten var kavete, en misfornøyd gutt og en mamma med syke luftsmerter i skulder og under ribbein. Det er en ting som er så vondt at det må oppleves for å forstås, det gjør så vondt at man føler man ikke får puste ordentlig. Klokken ringte syv dagen etter, knappe tre timer usammenhengende søvn.
Helt utslitt setter vi kursen mot sykehuset. Der ble vi møtt av barnelegen.
Undersøkelsen gikk ikke helt som vi håpet, og vi blir lagt inn på barneintensiven.
Det ble gjort funn som førte til at en utredning ble satt igang.
Så startet fire dager med blodprøver, ultralyder, røntgen og gud vet hva.
Vi har gått fra undersøkelse til undersøkelse, og fra lege til lege.


 Fillip er ikke helt frisk, men feiler mest sannsynligvis noe han kan leve helt fint med og som forhåpentligvis kan behandles. Det er ganske komplisert, og mange prøver inni bildet. Flere forskjellige spesialister og labratorier involvert, fremover blir det mye venting på prøvesvar, og håp om at de nøster opp i det.
Vi har blitt enige om å ikke dele noe diagnose, av hensyn til Fillips privatliv. Han blir jo stor en gang han også, og da har han rett til å ikke ha hele helsehistorikken sin liggende på nett.

Etter fire dager på nyfødtintensiven fikk vi lov å ta permisjon til i morgen tidlig.
Godt med et avbrekk fra veiing av bleier, veiing før og etter amming i tillegg til pumping og flaskemating etter måltid. Ikke skulle det gå lengre enn 3 timer mellom hvert måltid, og jeg satt gjerne en time hver gang. I natt fikk jeg ikke ha han med på barsel, så jeg måtte gå opp hver tredje time. Var mildt sagt zombie. Gjorde så vondt i mammahjertet å gå fra han der oppe, men samvittigheten ble ren igjen når jeg fikk beskjed om at han ikke hadde gløttet på øynene igjen de timene jeg var borte. Så han vet ikke at ikke jeg var der, og det hjelper.
Nå er det en prøve som er på 114, den må være under 100 for at han skal bli skrevet ut.
Han har gått ned mer enn 10% i vekt, derfor ble det ekstra oppfølging på det utenom utredningen.
Idag var han heldigvis på 10%, og vi kunne derfor få lov til å sove hjemme. Så håper inderlig at han har gått opp nok i morgen, til at vi får fortsette å være hjemme.

 Fillip elsker å bade! Og så sover han 98% av tiden. Enten spiser han, eller så sover han.
Veldig slapp, og en skikkelig utfordring å få i nok mat. Må stimuleres hele tiden, så Halvard sitter gjerne og småkiler han under foten mens han spiser. Rene prosjektet å få munnen i gang :-p
Stakkars liten. Jeg har heldigvis veldig masse melk, pumper gjerne 100ml etter at han har spist, og da har han fått i seg 40-60ml allerede. Born to be a cow ;) neida. Hehe. Takknemlig over at noe hvertfall går som det skal !
 Her ventet vi på legevisitten, greit leie av å vente. Blir mye dødtid når man venter på informasjon, undersøkelse eller lege. Denne tøffingen har allerede tatt røntgen, flere ultralyder, over ti glass med blod, og tre urinprøver. Nesten uten grining! Har vært vondt å se hvor mye han har måtte plages, og tungt å stå oppi alt, men når alt kommer til alt er vi veldig takknemlig over at vi har fått han og at han lever. Vi visste jo at det var en risiko for at ikke fostervannsprøven og ultralydene kunne utelukke alt, så vi visste jo at vi tok en risiko ved å fortsette svangerskapet.
Men jeg er så uendelig takknemlig for at vi gjorde det, når jeg ser det flotte resultatet.
Frisk eller ei, det var meningen at akkurat han skulle komme til oss <3 p="">

 Når vi hadde hentet Malin i barnehagen dro vi på et kjøpesenter, Fillip er bare 3080 gr nå, så han svømmer i strs 50. Vi hadde bare et par bodyer i 50, resten i 56 fordi jeg tenkte at det kom til å gå fint og bare brette. Men det fungerer ikke, så vi fikk kjøpt inn litt i strs 50 så han har litt mer å ha på seg.
 Lille vakre! Han er helskjønn, og så utrolig snill og god. Skikkelig drømmebaby, gråter nesten aldri.
I morgen gjenstår urinprøve før vi drar inn på kontroll i ti-tiden. Det er litt av en prøvelse når man skal unngå at den bittelille posen skal forurenses med bæsj. Det har vært litt av et pes og få tatt de han har hatt til nå, så håper inderlig verdiene er under hundre i morgen så han slipper flere. (og vi får fortsette å være hjemme!) Han blir så sår av limet på dem, og det er sikkert ikke godt å gå med masse plast i bleia..

Nå skal jeg vekke en sovende liten snusk, for nå trenger jeg virkelig å få bort melkespreng.
Han og Halvard koser seg i tvstua med fifaspilling, han gjør jo ikke noe annet enn å sove så han er ypperlig spillselskap ;-)

36 kommentarer:

  1. Flink du er Linn!! Jeg fødte en gutt for 8 uker siden som fikk hjernehinnebetennelse av misfarget fostervann. Grusomme 2 uker på intensiven.. mitt råd til deg er å gråte masse når ting er bedre, slipp ut all smerten du nå bærer på så det ikke blir sittendevi kropp og sinn. Det er grusomt å se babyen sin sånn... masse lykke til ♥

    SvarSlett
  2. Så tøff og flink og modig du er, og gutten deres er bare helskjønn. Storesøster ser ut til å være veldig flink, og jeg ønsker dere bare alt godt. Du virker til å ha hodet (og hjertet) med deg.. ♡

    SvarSlett
  3. Gratulerer så mye med en nydelig gutt:) Håper dere finner fort ut av ting og at han får komme hjem:) Stor klem <3

    SvarSlett
  4. Sterk du er Linn! Håper alt går bra med lillegullet, er det en sjanse for at han blir helt frisk eller er det noe han må lære og leve med

    SvarSlett
  5. Gratulerer som mamma:D Kjempefin gutt! :) Trist at han ikke er helt frisk....håper virkelig at det ikke er noe alvorlig, og at han slipper operasjoner og lignene...

    SvarSlett
  6. Hei kjære deg! Og gratulerer med prinsen! Han er utrolig vakker. Frisk eller ei, er dette en ordentlig solskinnshistorie! Det er helt fantastisk. Jeg kjenner deg ikke, men har tenkt masse på deg/dere de siste dagene og hvor utrolig livet kan være! Tenk at med under 1% sjans er han her, og han lever!!! Jeg syns bare det er så rørede og utrolig :-) Men vet aldri hva livet bringer :)

    SvarSlett
  7. Han er bare helt nydelig... og jeg er sikker på at uansett hva det er, så takler dere det :) Han er uvurdelig, så vakker, blir helt rørt..

    SvarSlett
  8. Herlig historie :-) Satsa på alt vil gå sej til - uansett en nydelig gut so he komt til den abosolutt rette familiå!

    SvarSlett
  9. Gratulerer så mye med den lille gutten, han er helt nydelig ♥
    Trist å høre at ikke alt går helt knirkefritt men det virker som dere takler det så godt en kan. Det stor respekt av valget deres om å ikke dele hvilken diagnose de eventuelt kommer frem til, siden du er så åpen om alt annet. Men da får Fillip i det minste et valg senere i livet om han vil dele det eller ikke, er nok mange som ikke tenker så langt frem i tid.
    Lykke til videre, alt går seg nok til med tiden :)

    SvarSlett
  10. For en nydelig gutt, og for en periode dere er gjennom. Det er sikkert som de sier at det som ikke dreper deg gjør deg sterkere:) han er en mirakel baby uansett, og tenk hvor heldige dere er som har fått han som et tilskudd til familien, to store søsken så stolte som bare det:) syns det er et voksent valg av dere å skjule en evt diagnose, samtidig som mange nok undrer, så tror jeg de fleste respekterer det, dere deler jo allerede så mye med oss lesere :))) nyt babytiden og håper dere får bli hjemme permanent alle sammen snarlig:)))

    SvarSlett
  11. Ååh så herlig! Gratulerer så masse!! :-D

    SvarSlett
  12. For en vakker gutt og sterk mamma! Jeg har tenkt masse på dere de siste dagene, og sjekket bloggen mange ganger for dagen. Kjempeleit å høre at han har en diagnose, men totalt sett er det jo så godt å høre at han lever og kommer til å leve helt fint også. En liten mirakelgutt er han, vakre Fillip.
    Lykke til i tiden fremover, nyt dagene så godt det lar seg gjøre.
    Klem fra en fremmed:-)

    SvarSlett
  13. gratulerer så masse.. må bare si du virker ut som en utrolig god mor Linn!
    mirakel baby, og en mirakel mamma.. Lykke til videre, å stå på! :)

    SvarSlett
  14. Hei Linn!
    Så flinke du er å takle alt.Håper alt blir bra med lille Fillip,han er så fin <3 Masse gode lykkeönskninger til dere fra farmor/oldermor <3

    SvarSlett
  15. Hei Linn.

    Så flink du er til å takle alt :)) Håper alt snart blir bra med lille Fillip han er så fin <3 Masse lykkeönskninger til dere fra farmor/oldermor <3

    SvarSlett
  16. Så hyggelig å se at det går såpass bra, selvom du skriver at han ikke er helt frisk så får vi jo inntrykk av at han skal få et godt liv og det er jo bare helt fantastisk når man tenker på det utgangspunktet dere hadde. Ønsker dere masse lykke og glede framover som en fin familie på 5!

    SvarSlett
  17. For en nydelig gutt dere har fått. For en velsignelse! Gratulerer så mye til dere alle sammen, og velkomment til verden Fillip! Lykke til videre :)

    Klem fra Lite hi

    SvarSlett
  18. Gratulerer så mye med den lille gutten :) Han er helt nydelig! Nyt tiden og lykke til videre:)

    SvarSlett
  19. Gratulerer så utrolig mye Linn!! :D Han er absoulutt nydelig, i mine øyne ser han ut som en perfekt liten baby!! så får diagnosen stilles og dere gjør helt rett i å ikke dele hele historien hans, men hadde vært litt greit å vite ettersom det gir en trygghet for andre som får barn som i legens øyne ikke er helt perfekt. Greit å vite litt om hvordan livet blir og hvilke ekstra hensyn som må tas osv. men dere bestemmer selvfølgelig helt selv <3 Gratulerer så mye!!

    SvarSlett
  20. Gratulerer så mye! Jeg fødte selv en liten gutt på samme dag som deg :) Jenta jeg har fra før ble født noen dager før Malin, så vi to har barn som er akkurat like gammle. Det har vært fint å følge med dere disse årene, og det har vært mange tanker som har gått til dere spesielt i dette svangerskapet. Dere er sterke, modige og fantastiske foreldre, og Fillip vil få all den kjærligheten han trenger - diagnose eller ikke. Ønsker dere alt godt videre - jeg følger med dere :)

    SvarSlett
  21. Gratulere nok en gang med en nydelig gutt.
    Leit at ting ikke var helt som forventet, men allikevel så "ordner" slikt seg. Dere vokser inn i den nye tilværelsen.

    Nyt babytiden som best du kan.
    Klem

    SvarSlett
  22. Gratulerer så masse med nydelige Fillip:) Det var trist å lese at han ikke er helt frisk, men samtidig var det et veldig fint innlegg. Han kommer til å få det veldig godt hos dere, og jeg tror ikke mange hadde greid å hatt den roen det virker ut som at du har nå. Jeg er sikker på at uansett hvilken diagnose han måtte få, så er han i de beste hender hos dere:) Takk for at du deler så mye med oss, jeg forstår godt at du ikke vil dele mer om diagnosen, det står det stor respekt av. Lykke til, så gleder jeg meg til å følge dere videre. Klem

    SvarSlett
  23. Så fin han er!! :) Trist å høre at han ikke er helt frisk! Håper det ikke er noe alvorlig?! Ønsker dere masse lykke til fremover!! <3 Dere er sterke og tøffe <3 Tårer i øynene..

    SvarSlett
  24. Gratulerer så mye med den nydelige gutten Linn! Må være enn tøff tid, men det kommer dere gjennom, med eller uten sykdom, han kommer nok til å vokse opp å bli kjempeflott, det er jeg sikker på :-)

    SvarSlett
  25. Gratulerer med bebis :) hihi! Tantegutten min ble født frisk og fin (trodde vi), før han ble forkjølet og måtte på sykehus, da det viste seg å være en hjerneskade med ukjente effekter på hvordan dette ville påvirke han videre i livet. Nå har han blitt borte fra oss, men jeg er så glad for at vi fikk 2 år med han! Moren hans var så flink (og pappaen og alle andre) med han. Det tror jeg du og dere også vil være, uansett hvordan dette vil påvirke dere, både negativt og positivt! :) Det er mest positivt!!

    SvarSlett
  26. Gratulerer og gode ønsker. Bra han kom til nettopp dere:-) Torunn

    SvarSlett
  27. Gratulerer så mye med vakre Fillip! :)

    SvarSlett
  28. gratulerer, så nydelig!!! ;) lignet på deg

    SvarSlett
  29. Siri: føler med deg og ditt tap men dette var da en helt unødvendig ting å si, høres ut som om philip er dødssyk noe han ikke er, de undersøker han, men han har noe han kan leve med har jo tidligere blitt skrevet her, off fikk vondt i mammahjerte mitt når jeg leste dette, vondt på deres vegner, og vondt av at linn m fam skal tenke slike tanker.

    SvarSlett
  30. Helt nydelig gutt dere har fått! Og tusen takk for at du deler så mye som du gjør! Det er flott å få følge dere alle sammen:)

    SvarSlett
  31. Gratulere med en nydelig prins:)

    SvarSlett
  32. Gratulerer så mye med nydelige Fillip!
    Historien din har gjort stort inntrykk på meg, jeg leste hele bloggen i ett. :) Jeg er selv i noe av samme situasjon, det ble påvist fortykket nakkefold og vi venter på de fullstendige resultatene etter morkakeprøve. (hurigtesten kom også tilbake negativ for oss). Ventetiden er lang og jeg kan bare tenke meg hvordan det oppleves å fremdeles etter fødsel måtte vente på utredninger og svar. Håper dere snart kan bare få nyte hverdagslivet uten sykehus og leger.
    Klem fra Malene

    SvarSlett
  33. Gratulerer masse med baby! Det er ikke lett å høre at babyen din er syk, men det er ingenting lett med å oppdra et barn, am I right? Ønsker dere alt godt!

    SvarSlett
  34. Håper at det går bra med han, synd at det var en sånn måte han måtte møte verden på. Godt at den lille prinsen kom til akkurat dere, du kan takle alt Linn, du er sterk og i hvert fall sammen med din snille samboer :)God bedring klem <3

    SvarSlett
  35. Irene: Var ikke ment som slemt på noen måte. Poenget mitt var at det er mye glede og kjærlighet uansett om det kan være litt usikkert og vanskelig akkurat nå. Lille gutten vår var ikke dødssyk, det samme kunne ha skjedd om han hadde vært født funksjonsfrisk. Det passet seg kanskje ikke at jeg nevnte at han døde pga sykdom/skade, men var absolutt ikke ment mot den negative veien. Det var for å bemerke at det finnes kjærlighet og glede ved det som også kan være sårt og vondt.

    SvarSlett