Jeg føler at jeg har mistet mye av blogglysten etter at jeg gikk over til blogspot.
Etter tre år på blogg.no var jeg så godt vant med det oppsettet at det var en stoor overgang å bytte.
Det har liksom vært "malindus" som har vært bloggen min, og jeg kjenner at det er på tide og bytte tilbake. Det er jo ikke bare "linnogmalin" nå. Det er Linn, Halvard, Nicolay, Malin og Fillip.
Litt i lengste laget for en bloggadresse ;-)
Så iløpet av kort tid blir det nytt design på malindus.blogg.no, og jeg går tilbake dit på fulltid.
Så dette blir mitt siste innlegg her inne, og forhåpentligvis siste bloggskift.
Håper dere vil fortsette å følge meg der, jeg har endelig fått tilbake blogglysten og gleder meg til å komme i gang igjen!
Er dere med?
tirsdag 18. juni 2013
onsdag 5. juni 2013
Fine barneklær
Fillip har vært så heldig og fått flere plagg fra SiriT. Det begynte med at begge fulgte hverandre på Instagram, og der så jeg alle de fine plaggene hun lager.
Hun sendte gave til Fillip når han ble født, et sett i deilig bambusstoff og en heldress i det skjønneste stoffet.
Var så utrolig fornøyd med både kvalitet og utseende på plaggene at jeg bestilte en body til. Synes vaskebjørnstoffet var knallstilig, og både knapper og sømmer ser helt profft ut. Kjempekjekt med omslagsbody, er veeldig praktisk når man plutselig har lekkasjer på både det ene og det andre, og vil unngå å dra det oppover ryggen og over hodet når det skal av ;)
Man kan se hva Siri har lagt, og bestille på instagrammen hennes: sjeroks :)
Hun sendte gave til Fillip når han ble født, et sett i deilig bambusstoff og en heldress i det skjønneste stoffet.
Var så utrolig fornøyd med både kvalitet og utseende på plaggene at jeg bestilte en body til. Synes vaskebjørnstoffet var knallstilig, og både knapper og sømmer ser helt profft ut. Kjempekjekt med omslagsbody, er veeldig praktisk når man plutselig har lekkasjer på både det ene og det andre, og vil unngå å dra det oppover ryggen og over hodet når det skal av ;)
Man kan se hva Siri har lagt, og bestille på instagrammen hennes: sjeroks :)
tirsdag 4. juni 2013
Malin er en superflink storesøster, så stolt og flink.
Hun snakker med ekstra lys stemme, og masse "Heeei, koooser du deg"
Gir smokken når han sutrer, synger og er generelt bare kjempegod.
I dag var vi på 4års kontroll, og Malin lå ikke overraskende nesten over kurven for aldren sin.
114cm og 21kg. Hun vokser i rasende fart, for i Januar var hun 104cm.
Hun kan de fleste bokstavene nå, og skriver flere av dem helt perfekt.
Fine mannen min på 17mai <3 br="">Han er virkelig en klippe oppi alt.
mandag 27. mai 2013
Friminutt.
De siste syv ukene har vært turbulente.
En enorm glede over å ha fått et friskt barn, dag 1.
Dag 2 forsvant gleden som en ballong som brått eksploderer, Fillip blir lagt inn på nyfødtintensiven for utredning. Han er ikke frisk.
De finner mange symptomer, og begynner å nøste for å kunne stille en diagnose.
Spesialister blir involvert, og det blir hele tiden tatt store mengder med forskjellige prøver.
Ultralyder, CT, MR og fysiske undersøkelser av overleger.
Han går fort ned i vekt, når han er fire dager er han gått ned over 10%.
Jeg har mer enn nok melk, men Fillip orker ikke suge noe særlig.
De tre første ukene pumpet jeg nesten bare.
Han ble sliten av å suge og var på streng kontroll av væskeinntak, så for å unngå veiing før og etter mat, og at han ble for utslitt av sugingen til at han fikk i seg det han skulle ble det bestemt at flaske var best. En mating tok opptil to timer på det verste. Jeg pumpet hver 2-3 time og har enda et stort lager med morsmelk i frysen. Når han var fem dager, fikk han påvist infeksjon.
Da begynte han en femdagers intravenøs antibiotikakur.
Han fikk i tillegg glukose intravenøst, for å øke væskemengden siden han ikke alltid klarte å spise nok til at det nødvendige væskebehovet ble tilfredsstilt.
Det var sårt, for de nettene var han bundet til å være på nyfødtintensiven, ingen permisjon de første dagene. Vi har vært heldige, for vi har fått ha han mye hjemme selv om han har vært innlagt.
De tre første ukene var vi inn og ut daglig. Det var slitsomt, man finner liksom aldri roen.
Jeg har allerede vært flere netter uten han, fordi det var fullt på pasientrommene og fordi at noen av nettene måtte han bare ha ro, han var så slapp at han åpnet knapt øynene.
Det å ligge hjemme i egen seng, uten babyen sin og det å gå fra han på kvelden var en kamp innvendig. Det strittet imot absolutt alt av instinkter og behov.
Så jeg slo meg til ro med at sånn var situasjonen, det var ingenting jeg kunne gjøre med den og det viktigste var at han fikk ro nok til å bli frisk, jeg hadde ikke fått sovet på samme rom som han uansett, så om jeg lå hjemme eller i en sykehusseng hadde ikke utgjort noe forskjell annet enn antall kilometer jeg var borte.
Nå har jeg ammet han i over en måned, vekten følger sin egen kurve selv om han ligger lavt på gjennomstnittskurven for alderen hans. Jeg er veldig glad for at han fortsatt får morsmelk, det har på ingen måte vært en dans på roser med ammingen denne gangen. Har flere ganger fått så vonde sår at det har gått på en vilje av stål. Flere ganger tenkt at "nå gir jeg meg", men alikevel bitt tennene sammen og bare holdt ut. Tre uker med pumping ga vel kanskje litt ekstra motivasjon.
Amming er jo den enkelste løsninger, de som virkelig har jobb er jo de som må styre med sterilisering og vasking av flasker, koking av vann og sørge for at de kan lage en flaske over alt.
Det er jobb det! Så all ære til dem.
(selv om man selvsagt må, så er det jo ikke noe mindre jobb for det om!)
På fredag skal vi til spesialister på riksen, da håper jeg vi får en diagnose.
Han har fått to til nå, ene krever enten operasjon eller behandling i ett år og den andre vil kreve oppfølging antakeligvis til han er stor. Resten håper vi de finner ut av på fredag.
Det har vært mange tunge dager, og noen ganger klyper jernkloen i magen ekstra hardt.
Tanker om å miste han sniker seg inn minst en gang om dagen, da tar jeg meg sammen og tvinger frem positive tanker. Nå har han overlevd så masse, han hadde jo 1% sjans til å komme til verden i utgangspunktet. Han har trosset alle odds, så jeg håper han fortsetter med det :-)
Det er selvsagt en påkjenning, men nå er morskjærligheten kommet for fullt så jeg nyter den lille gutten min og er evig takknemlig for hver eneste dag med han.
Fillip er 8 uker på fredag, veier 4372gr og bruker strs 50.
Han er 36 HO og lengden har vi ikke målt enda.
På natten sover han godt, og han er stort sett i godt humør.
En liten gledesspreder!
Fillip på 17 mai <3 br="">
Nå får jeg ta kvelden, skal prøve å oppdatere oftere.
Tenkte legge ut bilder fra den siste tiden i morgen!
God natt :-)
En enorm glede over å ha fått et friskt barn, dag 1.
Dag 2 forsvant gleden som en ballong som brått eksploderer, Fillip blir lagt inn på nyfødtintensiven for utredning. Han er ikke frisk.
De finner mange symptomer, og begynner å nøste for å kunne stille en diagnose.
Spesialister blir involvert, og det blir hele tiden tatt store mengder med forskjellige prøver.
Ultralyder, CT, MR og fysiske undersøkelser av overleger.
Han går fort ned i vekt, når han er fire dager er han gått ned over 10%.
Jeg har mer enn nok melk, men Fillip orker ikke suge noe særlig.
De tre første ukene pumpet jeg nesten bare.
Han ble sliten av å suge og var på streng kontroll av væskeinntak, så for å unngå veiing før og etter mat, og at han ble for utslitt av sugingen til at han fikk i seg det han skulle ble det bestemt at flaske var best. En mating tok opptil to timer på det verste. Jeg pumpet hver 2-3 time og har enda et stort lager med morsmelk i frysen. Når han var fem dager, fikk han påvist infeksjon.
Da begynte han en femdagers intravenøs antibiotikakur.
Han fikk i tillegg glukose intravenøst, for å øke væskemengden siden han ikke alltid klarte å spise nok til at det nødvendige væskebehovet ble tilfredsstilt.
Det var sårt, for de nettene var han bundet til å være på nyfødtintensiven, ingen permisjon de første dagene. Vi har vært heldige, for vi har fått ha han mye hjemme selv om han har vært innlagt.
De tre første ukene var vi inn og ut daglig. Det var slitsomt, man finner liksom aldri roen.
Jeg har allerede vært flere netter uten han, fordi det var fullt på pasientrommene og fordi at noen av nettene måtte han bare ha ro, han var så slapp at han åpnet knapt øynene.
Det å ligge hjemme i egen seng, uten babyen sin og det å gå fra han på kvelden var en kamp innvendig. Det strittet imot absolutt alt av instinkter og behov.
Så jeg slo meg til ro med at sånn var situasjonen, det var ingenting jeg kunne gjøre med den og det viktigste var at han fikk ro nok til å bli frisk, jeg hadde ikke fått sovet på samme rom som han uansett, så om jeg lå hjemme eller i en sykehusseng hadde ikke utgjort noe forskjell annet enn antall kilometer jeg var borte.
Nå har jeg ammet han i over en måned, vekten følger sin egen kurve selv om han ligger lavt på gjennomstnittskurven for alderen hans. Jeg er veldig glad for at han fortsatt får morsmelk, det har på ingen måte vært en dans på roser med ammingen denne gangen. Har flere ganger fått så vonde sår at det har gått på en vilje av stål. Flere ganger tenkt at "nå gir jeg meg", men alikevel bitt tennene sammen og bare holdt ut. Tre uker med pumping ga vel kanskje litt ekstra motivasjon.
Amming er jo den enkelste løsninger, de som virkelig har jobb er jo de som må styre med sterilisering og vasking av flasker, koking av vann og sørge for at de kan lage en flaske over alt.
Det er jobb det! Så all ære til dem.
(selv om man selvsagt må, så er det jo ikke noe mindre jobb for det om!)
På fredag skal vi til spesialister på riksen, da håper jeg vi får en diagnose.
Han har fått to til nå, ene krever enten operasjon eller behandling i ett år og den andre vil kreve oppfølging antakeligvis til han er stor. Resten håper vi de finner ut av på fredag.
Det har vært mange tunge dager, og noen ganger klyper jernkloen i magen ekstra hardt.
Tanker om å miste han sniker seg inn minst en gang om dagen, da tar jeg meg sammen og tvinger frem positive tanker. Nå har han overlevd så masse, han hadde jo 1% sjans til å komme til verden i utgangspunktet. Han har trosset alle odds, så jeg håper han fortsetter med det :-)
Det er selvsagt en påkjenning, men nå er morskjærligheten kommet for fullt så jeg nyter den lille gutten min og er evig takknemlig for hver eneste dag med han.
Fillip er 8 uker på fredag, veier 4372gr og bruker strs 50.
Han er 36 HO og lengden har vi ikke målt enda.
På natten sover han godt, og han er stort sett i godt humør.
En liten gledesspreder!
Nå får jeg ta kvelden, skal prøve å oppdatere oftere.
Tenkte legge ut bilder fra den siste tiden i morgen!
God natt :-)
torsdag 16. mai 2013
Hurra!
..for årets mamma går definitivt ikke til meg!
De fleste har vel strøket skjorter, og hengt pentøyet fint frem til i morgen.
Her er huset lettere bombet, og kjoler og pentøy er ikke lagt klar enda. Var nemlig ikke planen å bysse på baby hele kvelden, har knapt fått spist.
Prioriterte en time hos Cathrine, uten barn for første gang. Litt godt, få bort suset i ørene, etter all skrikingen.
Etter feringen i barnehagen fant jeg ut at jeg hadde glemt igjen busskort og penger hjemme, så da måtte vi GÅ hjem.
To timer tok det!
Så nok fryktelig smart ut, for jeg hadde på ankelstøveletter med en litt for høy hæl til at jeg orket å gå så langt. Så jeg tuslet barbent! Med vogn og en fireåring.
Så nok skikkelig oppegående og normal ut da ja;-)
Kom heldigvis noe godt ut av det, jeg og Malin fikk snakket hele turen, det ble sårt trengt "alenetid". Fillip sov hele veien, så vi snakket om alt mellom himmel og jord. Ikke en eneste klage hele veien, gikk kjempefint og synes egentlig bare det var greit. Det var jo så godt og varmt her idag, med strålende sol og mild vind.
Beina er fulle av blemmer, og verk, så det er godt jeg ikke skal gå i noe tog i morgen!
Og bra at jeg kan skylde på at jeg er nybakt mamma i ammetåke. Denne gangen traff den ammetåken kraftig, glemmer ting og surrer mer enn normalt. Og det skulle nesten ikke vært mulig ;-)
Nei, nå får jeg sove jeg også.
Fillip har blitt lirket av puppen, og lagt oppå dyna så ved siden av meg, endelig sovnet han skikkelig! Jeg har fungert som smokk den siste halvtimen..
Så får vi ta 17mai for det det er, handler ikke om å være mest mulig stivpyntet, eller ha et strøkent hus. Det er en dag for familien, og for å feire landet vårt.
Og det gjør man best når ikke man er stressa eller hele tiden maser om at ungene skal holde seg mest mulig i ro for å unngå gris på hvite strømpebukser..
Ha en flott dag! :-)
De fleste har vel strøket skjorter, og hengt pentøyet fint frem til i morgen.
Her er huset lettere bombet, og kjoler og pentøy er ikke lagt klar enda. Var nemlig ikke planen å bysse på baby hele kvelden, har knapt fått spist.
Prioriterte en time hos Cathrine, uten barn for første gang. Litt godt, få bort suset i ørene, etter all skrikingen.
Etter feringen i barnehagen fant jeg ut at jeg hadde glemt igjen busskort og penger hjemme, så da måtte vi GÅ hjem.
To timer tok det!
Så nok fryktelig smart ut, for jeg hadde på ankelstøveletter med en litt for høy hæl til at jeg orket å gå så langt. Så jeg tuslet barbent! Med vogn og en fireåring.
Så nok skikkelig oppegående og normal ut da ja;-)
Kom heldigvis noe godt ut av det, jeg og Malin fikk snakket hele turen, det ble sårt trengt "alenetid". Fillip sov hele veien, så vi snakket om alt mellom himmel og jord. Ikke en eneste klage hele veien, gikk kjempefint og synes egentlig bare det var greit. Det var jo så godt og varmt her idag, med strålende sol og mild vind.
Beina er fulle av blemmer, og verk, så det er godt jeg ikke skal gå i noe tog i morgen!
Og bra at jeg kan skylde på at jeg er nybakt mamma i ammetåke. Denne gangen traff den ammetåken kraftig, glemmer ting og surrer mer enn normalt. Og det skulle nesten ikke vært mulig ;-)
Nei, nå får jeg sove jeg også.
Fillip har blitt lirket av puppen, og lagt oppå dyna så ved siden av meg, endelig sovnet han skikkelig! Jeg har fungert som smokk den siste halvtimen..
Så får vi ta 17mai for det det er, handler ikke om å være mest mulig stivpyntet, eller ha et strøkent hus. Det er en dag for familien, og for å feire landet vårt.
Og det gjør man best når ikke man er stressa eller hele tiden maser om at ungene skal holde seg mest mulig i ro for å unngå gris på hvite strømpebukser..
Ha en flott dag! :-)
onsdag 15. mai 2013
Happy ending!
Malin sendt avgårde i sommerkjole og sandaler, hestehaler og hårspenne.
Får det ikke bedre for en liten jåle!
Satser på at det blir en fin dag, og at feiringen blir vellykket! :-)
Får det ikke bedre for en liten jåle!
Satser på at det blir en fin dag, og at feiringen blir vellykket! :-)
#uflaks
Verste dagen i manns minne altså.
Startet med alt for lite søvn, takket være et litt for aktivt hode i natt.
Skulle hatt min første psykologtime (er over ett år siden sist), og klarte å se feil pø hvilken by. Vi har ca sju min til sarpsborg sentrum, og ca 25 til fredrikstad med buss.
Jeg gikk til særp, men skulle vært i fredrikstad.
Så da ble jo ikke det noe.
Veldig nedtur, men sånn går det når man ikke leser nøye nok..
Så da ble det et par timer hjemme, med lunch og litt avslapping før jeg skulle hente Malin.
Gikk som vanlig bort til busstoppet for å rekke kvart på fire bussen.
Der sto jeg i tre kvarter!
Da begynte jeg å bli stressa, for telefonen lå igjen hjemme, og klokka viste 15 min til stengetid i bhg. Løp hjem, ringte barnehagen og fikk bestilt taxi. Fem over fem var jeg i barnehagen! Etter et lite sammenbrudd inne hos mamma mens jeg venta på å bli hentet av taxien, var så enormt stressa og lei meg. Aldri hentet for sent, og var så sur for at bussen aldri kom, og at ikke jeg beregnet mer enn en time til henting. (Det er sykkeritt her, som har skapt en sinnsyk kø, så det skulle gått tre busser på de tre kvarterene, trafikken har stått bom fast..).
Så dagen idag har virkelig vært preget av dårlig humør. Fillip har heldigvis vært blid som en sol mesteparten av dagen :-)
Kvelden har gått til baking.
Første forsøk på baking av browniesmuffins var med gamle egg (jeg har SÅ noia for sånne ting, så godt vi fant det ut før jeg var kommet lenger enn eggedosisen..) så da var det bort på butikken for handling av egg og mer sukker. Nytt forsøk; alt så bra ut, ingenting utgått på dato og ellers alt etter boka. Nesten hvertfall, for når steketiden nesten er over kom jeg på at jeg hadde glemt MEL.
Herlighet, da var det rett før jeg begynte å grine igjen. Fikk hvertfall ordnet seg til slutt, og freden har endelig senket seg her i huset. Alle ligger fint og snorker, bortsett fra meg. Så på tide og lukke øynene, og håpe på en bedre dag i morgen!
Da blir det 17mai feiring i bhg til Malin, og forhåpentligvis oppdatering på utredelsen til Fillip. Fikk heldigvis slippe å komme inn i morgen, ellers hadde jeg ikke fått med meg opplegget i barnehagen til Malin.
Skulle bare bli oppdatert over telefon.
Godt man kan gjøre det sånn innimellom :-)
God natt!
Startet med alt for lite søvn, takket være et litt for aktivt hode i natt.
Skulle hatt min første psykologtime (er over ett år siden sist), og klarte å se feil pø hvilken by. Vi har ca sju min til sarpsborg sentrum, og ca 25 til fredrikstad med buss.
Jeg gikk til særp, men skulle vært i fredrikstad.
Så da ble jo ikke det noe.
Veldig nedtur, men sånn går det når man ikke leser nøye nok..
Så da ble det et par timer hjemme, med lunch og litt avslapping før jeg skulle hente Malin.
Gikk som vanlig bort til busstoppet for å rekke kvart på fire bussen.
Der sto jeg i tre kvarter!
Da begynte jeg å bli stressa, for telefonen lå igjen hjemme, og klokka viste 15 min til stengetid i bhg. Løp hjem, ringte barnehagen og fikk bestilt taxi. Fem over fem var jeg i barnehagen! Etter et lite sammenbrudd inne hos mamma mens jeg venta på å bli hentet av taxien, var så enormt stressa og lei meg. Aldri hentet for sent, og var så sur for at bussen aldri kom, og at ikke jeg beregnet mer enn en time til henting. (Det er sykkeritt her, som har skapt en sinnsyk kø, så det skulle gått tre busser på de tre kvarterene, trafikken har stått bom fast..).
Så dagen idag har virkelig vært preget av dårlig humør. Fillip har heldigvis vært blid som en sol mesteparten av dagen :-)
Kvelden har gått til baking.
Første forsøk på baking av browniesmuffins var med gamle egg (jeg har SÅ noia for sånne ting, så godt vi fant det ut før jeg var kommet lenger enn eggedosisen..) så da var det bort på butikken for handling av egg og mer sukker. Nytt forsøk; alt så bra ut, ingenting utgått på dato og ellers alt etter boka. Nesten hvertfall, for når steketiden nesten er over kom jeg på at jeg hadde glemt MEL.
Herlighet, da var det rett før jeg begynte å grine igjen. Fikk hvertfall ordnet seg til slutt, og freden har endelig senket seg her i huset. Alle ligger fint og snorker, bortsett fra meg. Så på tide og lukke øynene, og håpe på en bedre dag i morgen!
Da blir det 17mai feiring i bhg til Malin, og forhåpentligvis oppdatering på utredelsen til Fillip. Fikk heldigvis slippe å komme inn i morgen, ellers hadde jeg ikke fått med meg opplegget i barnehagen til Malin.
Skulle bare bli oppdatert over telefon.
Godt man kan gjøre det sånn innimellom :-)
God natt!
mandag 13. mai 2013
Veien videre.
Hei!
Det blir fort en stund mellom hver gang jeg er her inne. Det har tatt tid å venne seg til rollen som tobarnsmor, og med endel ekstra utfordringer har det virkelig tatt på.
Merker godt at jeg har mye mindre tid til f.eks pc.
Fillip er jo under utredning, og etter utallige blodprøver, undersøkelser og mange forskjellige leger som har kikket på han, er vi enda langt unna målstreken.
Nå har Fredrikstad sykehus innsett at de ikke har kompetanse nok, det blir for komplisert så det trengs eksperter.
Innen torsdag har vi forhåpentligvis svar på om det blir riksen, ullevål eller haukeland sykehus. Den som kan mest om dette i Norge, jobber på riksen men er i fødselspermisjon for øyeblikket. Så det kommer an på hvor lenge hun har igjen av permisjonen sin.
Idag satt jeg på nyfødtintensiven i over tre timer til sammen og ventet på prøvetaking og enda en overlege som ville se på han.
Det tar på, når prøvesvar kommer inn og legene ikke kan svare på hva de betyr annet enn at det er unormalt eller ikke bra.
Det er vondt å vite at det som er galt ikke kan finnes ut av her, fordi det er så sammensatt og komplisert at ikke noen av overlegene kan gi oss svarene vi leter etter. Jeg har gitt meg selv googleforbud, for ellers forsvinner det timesvis i lesing på forskjellige diagnoser og syndromer.
Det er vondt å høre en fem uker gammel baby skrike når det må stikkes igjen og igjen. Eller holde han fast i ubehagelige stillinger for undersøkelser.
Neste uke skal vi inn for ultralyd nr 6, og røntgen nr 2. Håper de gir mer svar.
Og håper vi snart kommer til noen som har kompetanse nok til å finne ut hva som skjer inni kroppen til Fillip, og hva de kan gjøre med det.
Jeg prøver å nyte dagene mellom turene på nfi, Fillip er jo som en hvilken som helst annen gutt på sin alder når det kommer til utvikling og vekst så langt.
Han smiler masse og gir en kjempefin blikkontakt. Nå fullammes han og går mer enn tilfredsstillende opp i vekt. Heldigvis!
Forrige uke gikk han opp 290gr, så det er rene fløten han får:-)
Han har et søvnmønster fra ca 23.00-12/13.30 mellom der sover han og gløtter såvidt på øynene for å få mat..
Så mye soving enda, gjetter han har øynene åpne 2-4t totalt iløpet av et døgn.
Nå veier han 4140gr og er 6uker på fredag:-)
Det blir fort en stund mellom hver gang jeg er her inne. Det har tatt tid å venne seg til rollen som tobarnsmor, og med endel ekstra utfordringer har det virkelig tatt på.
Merker godt at jeg har mye mindre tid til f.eks pc.
Fillip er jo under utredning, og etter utallige blodprøver, undersøkelser og mange forskjellige leger som har kikket på han, er vi enda langt unna målstreken.
Nå har Fredrikstad sykehus innsett at de ikke har kompetanse nok, det blir for komplisert så det trengs eksperter.
Innen torsdag har vi forhåpentligvis svar på om det blir riksen, ullevål eller haukeland sykehus. Den som kan mest om dette i Norge, jobber på riksen men er i fødselspermisjon for øyeblikket. Så det kommer an på hvor lenge hun har igjen av permisjonen sin.
Idag satt jeg på nyfødtintensiven i over tre timer til sammen og ventet på prøvetaking og enda en overlege som ville se på han.
Det tar på, når prøvesvar kommer inn og legene ikke kan svare på hva de betyr annet enn at det er unormalt eller ikke bra.
Det er vondt å vite at det som er galt ikke kan finnes ut av her, fordi det er så sammensatt og komplisert at ikke noen av overlegene kan gi oss svarene vi leter etter. Jeg har gitt meg selv googleforbud, for ellers forsvinner det timesvis i lesing på forskjellige diagnoser og syndromer.
Det er vondt å høre en fem uker gammel baby skrike når det må stikkes igjen og igjen. Eller holde han fast i ubehagelige stillinger for undersøkelser.
Neste uke skal vi inn for ultralyd nr 6, og røntgen nr 2. Håper de gir mer svar.
Og håper vi snart kommer til noen som har kompetanse nok til å finne ut hva som skjer inni kroppen til Fillip, og hva de kan gjøre med det.
Jeg prøver å nyte dagene mellom turene på nfi, Fillip er jo som en hvilken som helst annen gutt på sin alder når det kommer til utvikling og vekst så langt.
Han smiler masse og gir en kjempefin blikkontakt. Nå fullammes han og går mer enn tilfredsstillende opp i vekt. Heldigvis!
Forrige uke gikk han opp 290gr, så det er rene fløten han får:-)
Han har et søvnmønster fra ca 23.00-12/13.30 mellom der sover han og gløtter såvidt på øynene for å få mat..
Så mye soving enda, gjetter han har øynene åpne 2-4t totalt iløpet av et døgn.
Nå veier han 4140gr og er 6uker på fredag:-)
torsdag 9. mai 2013
tirsdag 7. mai 2013
Endelig..
.. Kom følelsen av vår for fullt igjen!:-)
Idag har jeg Malin og Fillip vært hjemme alene mens resten av gjengen var på skole/jobb/bhg. Gikk sånn passe, stuptrøtt mamma etter en litt hard natt.
Fillip som vanligvis adri er noe problem på nattestid, har plutselig fått det for seg at det er greit å ligge og die en time i strekk på natta, og at 05-07 er en fin tid å være våken på.. Mamman er sterkt uenig, men jeg har visst ikke noe jeg skulle sagt ;-)
Vi brukte nesten to timer på badet, første gangen jeg har prøvd bading/stell på alle tre på likt. Tror det blir en stund til jeg gjentar det altså. Man blir vel mer rutinert med tiden? Idag følte jeg meg som en hodeløs høne som bare flaksa rundt i ring omtrent. Å ikke sove mer enn 2-3 timer sammenhengende gjør noe med en!
I morgen setter vi oss på flyet og vender nesa hjemover igjen. Vi har fått noen veldig etterlengtede dager med verdens beste familie, så denne turen kan jeg leve lenge på:-)
Så skal det bli utrolig godt å legge seg inntil kjæresten min igjen i morgen.
Malin har faktisk savnet han hun også, vært et par kvelder hun har sagt at hun vil hjem igjen til Halvard. Det varmer, godt å vite at hun ser på han som en det er tyngre uten.
Han er jo så god med oss alle tre (fire):-)
Idag har jeg Malin og Fillip vært hjemme alene mens resten av gjengen var på skole/jobb/bhg. Gikk sånn passe, stuptrøtt mamma etter en litt hard natt.
Fillip som vanligvis adri er noe problem på nattestid, har plutselig fått det for seg at det er greit å ligge og die en time i strekk på natta, og at 05-07 er en fin tid å være våken på.. Mamman er sterkt uenig, men jeg har visst ikke noe jeg skulle sagt ;-)
Vi brukte nesten to timer på badet, første gangen jeg har prøvd bading/stell på alle tre på likt. Tror det blir en stund til jeg gjentar det altså. Man blir vel mer rutinert med tiden? Idag følte jeg meg som en hodeløs høne som bare flaksa rundt i ring omtrent. Å ikke sove mer enn 2-3 timer sammenhengende gjør noe med en!
I morgen setter vi oss på flyet og vender nesa hjemover igjen. Vi har fått noen veldig etterlengtede dager med verdens beste familie, så denne turen kan jeg leve lenge på:-)
Så skal det bli utrolig godt å legge seg inntil kjæresten min igjen i morgen.
Malin har faktisk savnet han hun også, vært et par kvelder hun har sagt at hun vil hjem igjen til Halvard. Det varmer, godt å vite at hun ser på han som en det er tyngre uten.
Han er jo så god med oss alle tre (fire):-)
mandag 6. mai 2013
Fillip 1 mnd
Og har allerede rukket å fly for første gang!
Vi storkoser oss i Stavanger hos familien min. Jeg er jo født og oppvokst her, så jeg er en siddis som har forvillet seg på feil side av landet ;-)
Lørdag var vi i konfirmasjonen til lillebroren min, helt sprøtt at han er blitt så stor allerede. Det var hvertfall perfekt timing, for vi fikk møtt hele slekta og både stor og liten ble vist frem :-)
Det har vært småturbulente dager.
Ammingen går nemlig litt opp og ned, og når det er noe som skjer hver 3-4 time så tar det myye av døgnet når det gjør infernalsk vondt hver gang.
Fant heldigvis en salve som hadde god effekt idag, så nå håper jeg de hersens sårene gror fort som fy.
Ikke nok med at vi skal gjennom alle ubehagelighetene som følger med å produsere ungene, og attpåtil få dem ut åpninger som helt klart er lagt for små - men vi må i tillegg lide oss gjennom noe som føles ut som en kombinasjon av et brannsår og en blemme som jevnlig skal suges på og sprekkes opp enda mer.
Og attpåtil ble vi skapt slik at vi (nesten..) gledelig gjør det! :-)
Sykt og fantastisk på samme tid.
Det er en helt unik følelse å vite at man holder liv i disse små skapningene, og at de er helt avgengige av en for å overleve.
Jeg får skrible mer i morgen, nå skal jeg legge meg godt inntil verdens beste lille skatt <3
Vi storkoser oss i Stavanger hos familien min. Jeg er jo født og oppvokst her, så jeg er en siddis som har forvillet seg på feil side av landet ;-)
Lørdag var vi i konfirmasjonen til lillebroren min, helt sprøtt at han er blitt så stor allerede. Det var hvertfall perfekt timing, for vi fikk møtt hele slekta og både stor og liten ble vist frem :-)
Det har vært småturbulente dager.
Ammingen går nemlig litt opp og ned, og når det er noe som skjer hver 3-4 time så tar det myye av døgnet når det gjør infernalsk vondt hver gang.
Fant heldigvis en salve som hadde god effekt idag, så nå håper jeg de hersens sårene gror fort som fy.
Ikke nok med at vi skal gjennom alle ubehagelighetene som følger med å produsere ungene, og attpåtil få dem ut åpninger som helt klart er lagt for små - men vi må i tillegg lide oss gjennom noe som føles ut som en kombinasjon av et brannsår og en blemme som jevnlig skal suges på og sprekkes opp enda mer.
Og attpåtil ble vi skapt slik at vi (nesten..) gledelig gjør det! :-)
Sykt og fantastisk på samme tid.
Det er en helt unik følelse å vite at man holder liv i disse små skapningene, og at de er helt avgengige av en for å overleve.
Jeg får skrible mer i morgen, nå skal jeg legge meg godt inntil verdens beste lille skatt <3
Abonner på:
Innlegg (Atom)